“Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Far i himmelen gi Den hellige ånd til dem som ber ham!”
Luk 11,13
Logikken er det ikke noe å si på i dette verset. Vi mennesker har ikke alltid de beste hensikter med det vi gjør. Vi gjør ikke alltid det som er best for andre og er ofte mer opptatt av vårt eget beste enn andres. Vi er onde, sier Jesus. Det betyr at vår natur er slik at vi til syvende og sist tenker mer på oss selv og er oss selv nærmest.
Samtidig har vi evne til kjærlighet og omsorg. Ikke minst ønsker vi å gi våre barn det beste vi vet. Jesus gir i verset foran eksempler på det. Ingen far gir sin sønn en orm når han ber om en fisk, eller en skorpion når han ber om et egg. Vi vil ikke gi barna noe som kan skade dem, bare gode gaver, og det selv om vi ellers kan ha mye ondt i sinne, ja, er onde.
Men når vi gjør slikt mot barna våre, hvor mye mer skal vi ikke da kunne vente fra ham som er god og som har en fullkommen kjærlighet til oss? Det er logikken Jesus vil skal være en avgjørende del av vår tro. Det betyr ikke at vår himmelske Far alltid gir oss det vi ber om, men at det han gir uansett er godt.
Det beste han kan gi oss, er Den hellige ånd. Den formidler nemlig samfunn med ham selv. Den som har Guds ånd, har Gud til far og kan regne med hans godhet og kjærlighet i alle livets forhold.
Andakt av Anfin Skaahim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
