“Jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.”
Luk 11,9
Dette er et ord som både kan skape begeistring og fortvilelse. Jesus gir oss et løfte om bønnesvar som åpner enorme muligheter. Han lover å svare når vi ber. Han sier at vi skal finne når vi leter og han vil åpne når vi banker på. Samtidig har vi alle erfaringer som ikke stemmer med dette. Vi har mange ganger bedt uten å få det vi ber om. Vi har ikke funnet det vi søkte hos Gud, og vi har stått ved mange stengte dører som ikke åpnet seg.
Skal vi få tak i det Jesus vil si, må vi høre nøye etter hva han sier. Han har lovet at vi skal få når vi ber, men han har ikke sagt at vi skal få alt det vi ber om. Det er umulig både på grunn av hans makt og hans kjærlighet. For da ville han blitt som en kelner for oss som vi bare kunne rope på når vi ville ha noe. Han ville vært i vår makt, og ikke vi i hans. Derfor har han sagt at vi skal finne dersom vi leter, men han har ikke sagt at vi alltid finner det vi leter etter. Det kan jo hende vi leter etter noe vi ikke trenger, eller som vi ikke har godt av. Han vil at dører skal åpnes for oss, men han vil selv bestemme hvilke som skal åpnes.
Det Jesus lover, er ikke at vi skal få det vi vil, men det vi trenger. Her står hans vilje over vår. Det kan vi være glade for. Vi vet nemlig ikke selv hva vi trenger i alle livets forhold. Det vet han, og han vil gi oss det ut fra den kjærlighet han har til oss.
Det skal prege vårt bønneliv. Vi skal få lov til å stole på at vår himmelske Far gir det han ser vi trenger, lar oss finne det vi har bruk for, og åpner de dører som fører inn i det livet som han ser er best for oss å leve.
Andakt av Anfin Skaahim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
