En mann var ansatt i jernbanen i Amerika. Hans jobb var å være operatør for en jernbanebro. Når det kom båter ble broen heist opp slik at båtene kunne passere under. En dag var hans sønn med ham på arbeidet. Gutten var bare to år og han hadde ingen flere barn. Broen skulle til å senkes for et tog var i anmarsj. Plutselig går det opp for mannen at gutten har forvillet seg inn i motorrommet. Det var for sent å hente ut gutten om toget skulle komme velberget over. Mannen står over for det fortvilte dilemma enten å berge gutten og sende toget med alle passasjerene i ulykken eller berge toget og ofre sin sønn. Han velger det siste. Toget ble berget men gutten omkom.
Bare den som har mistet et barn kan forestille seg mannen fortvilelse. Vår Gud har et farshjerte. Ingen elsker sine barn høyere enn ham. Ingen av oss kan noensinne forestille oss den smerte og den kjærlighet som Gud la ned da han ofret sin enbårne sønn for at vi skulle leve. For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn den enbårne (Joh.3,16) Ingen har større kjærlighet enn den som går i døden for den en er glad i. Samtidig som Jesus ofres for vår soning, gir ham oss også et eksempel. Ikke bare det Jesus sa er forkynnelse. Også alt han gjorde er forkynnelse. På samme måte som Gud, skal vi og være villig til å legge ned offer i kjærlighet. Når Han har gitt sitt liv for deg hva annet kan du da gjøre enn å ofre ditt liv for Ham? Hva det innebærer i ditt liv, vil han selv fortelle deg.
Andakt av Ivar Vik fra boken “En Ild som skal spres”
