Å gi opp kan bety et stort fremskritt i ditt liv. Det avhenger naturligvis hva du gir opp. Det du skal gi opp er ditt eget strev. Gi opp ditt strev for å bli godt likt, for å bli så god at Gud kan godta deg, for å bli anerkjent. Det er veldig slitsomt å streve og det har ingenting med kristendom å gjøre. Da Jesus døde på korset gjorde han alt som var nødvendig for din frelse.
En venn av meg fortalte at han ble omvendt til Gud i tjueårsalderen da en vekkelse gikk over bygda. Det var bare en ting som plagde ham. Han greidde ikke å slutte å banne. Han visste jo at når han var blitt en kristen kunne han ikke fortsette å banne, men han greidde ikke å slutte samme hvor mye han strevde. En vinterkveld han var ute og gikk tenkte han på dette: ”Jeg kan like godt gi opp alt som heter kristendom for jeg får det ikke til.” Og for liksom å gjøre det klart for både seg selv og Gud at nå ga han opp så løftet han hånda og sa høyt: ”Jeg gir opp!” I det samme snudde han seg og fikk se tre lysende kors. Og han hørte en stemme som sa: ”Der ble det lagt det som du strever med!” Øyeblikkelig ble han løst. Gud viste ham noe dyrebart. Fra nå av kunne han konsentrere seg om å holde blikket på korset der Jesus hadde gjort alt for ham. med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. (Hebr.12,2)
Gud har vanskelig for å komme til med sitt når vi holder fast på vårt eget. Når vi gir opp alt vårt, har Gud sin store sjanse. Da kan han komme til oss og gi oss alt sitt. Noen ganger må vi gjennom smertefulle erfaringer for å erfare sannheten i dette. Men da blir denne sannheten desto mer dyrebar for oss.
Andakt av Ivar Vik fra boken “En Ild som skal spres”
