Skulle noen dag stå i forventningens tegn, så må det vel være denne dagen. Jødene gikk i forventning om at Messias skulle komme og med god grunn spurte de skriftlærde seg da Jesus kom: Når Messias kommer, skal han da gjøre flere tegn enn denne mannen har gjort? (Joh.7,31) Kunne han være Messias? Jødene prøvde å gjøre Jesus til en politisk Messias. Deres tanker om Messias var begrenset til denne verden. Han skulle frelse folket fra et undertrykkende styre.
Men Guds tanker for Messias sprengte fullstendig rammen for jødenes forestilling om hvem Messias var og hva han skulle gjøre. Guds tanker for Messias var at han skulle frelse, ikke et slektledd fra et undertrykkende styre, men alle folk fra syndens følger. Dette forsto ikke jødene, ja knapt nok Jesu disipler. Deres forventninger ble først knust. For så å bli oppfylt på en grensesprengende måte. Guds tanker er alltid større enn våre tanker. Det er Guds vesen å innfri store forventninger, ja å sprenge alle våre forventninger. Rett ikke dine forventninger mot deg selv eller mot andre. Rett dem mot Gud. Mennesker svikter. Gud svikter aldri. Er ikke hele Det gamle testamentet et preludium til det som nå skjer? At Gud innfrir alle sine løfter i den gamle pakt og sender forløseren som skal fri oss fra åket som tynger oss? Ja, nå skjer det at Gud sender oss den frelse som du har beredt i alle folks påsyn, et lys som blir til åpenbaring for hedningene og til ære for ditt folk Israel. (Luk.2,31f)
Andakt av Ivar Vik fra boken “En Ild som skal spres”
