For at vi skal kunne kjøre fra et sted til et annet, må det først ryddes vei. Veiarbeideren må til med et møysommelig arbeid der han meter for meter lager vei. Og når veien er lagt, må den stadig holdes vedlike for at den skal være farbar. Slik er det også på det åndelige området. De som gjorde grovarbeidet i den åndelige veiryddingen i vårt folk var Olav Tryggvason og Olav den Hellige. De løftet vekk tunge steiner i folks sinn og banet vei for alle som kom siden. Å rydde vei for Herren i menneskenes sinn kan være like arbeidskrevende som å rydde vei gjennom fjell og skog.
Det var dette som var døperen Johannes spesielle kall: Rydd vei for Herren, gjør hans stier rette! (Luk.3,4) Veiarbeideren trenger først en boremaskin. Det er bønnen. Det er et tidkrevende arbeid. Det sies om misjonæren Hudson Taylor at han åpnet alle Kinas provinser med to foldede hender. Som redskap i den åndelige veiryddingen er bønnen helt uomgjengelig. Så må borehullene fylles med dynamitt. I Hebreerne kap. 4 v.12 leser vi: For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben, og dømmer hjertets tanker og planer. Når ordet treffer hjertet vil det kunne skje en eksplosjon av forandring i et menneskeliv. Når ordet når inn er det med å åpne vei for Jesus slik at han kan få komme til å få gjøre sin gjerning.
Andakt av Ivar Vik fra boken “En Ild som skal spres”
