Richard Wurmbrand er en Øst-europeer som har kjempet et helt liv for trosfrihet i Øst. For det har han vært i fengsel flere ganger. I en av sine bøker forteller han om et fengselsopphold i en celle som var svært kald. Heldigvis hadde han et ullteppe. Men så kom det en ny fange inn i cella som ikke hadde noe teppe. Og Richard hadde naturligvis ikke noe lyst til å gi fra seg teppet i kulda. Men så kom han til å spørre seg selv et spørsmål som forandret situasjonen: Hvis det var Kristus som var din medfange, ville du da gi ham teppet?
Jo, da ville han naturligvis gi ham teppet. Og det var Kristus som var hans medfange. For jeg var sulten, og dere gav meg mat; jeg var tørst, og dere gav meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var uten klær, og dere kledde meg; jeg var syk og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg. (Matt.25,35-36) Skulle dette gi oss et nytt perspektiv på lidelse og nød? Når du neste gang ser inn i ansiktet på en forkommen, kan du si til deg selv: Dette er Herren Jesus som lider. Det fins et bunnløst hav av nød i verden i dag. Om denne nøden ble lagt inn over oss, ville vi ikke orke å leve et øyeblikk. Ja, selv i vårt velstands-Norge fins det mye skjult nød, veldig mye. Angår det deg? Det er ikke det øyeblikk du blir rik du skulle begynne å gi og det er ikke det øyeblikk du selv er glad og ubekymret at andres nød skulle angå deg. Bær hverandres byrder og oppfyll på den måten Kristi lov sier ordet. (Gal.6,2) Be Gud vise deg hvordan du kan oppfylle dette ordet nå.
Andakt av Ivar Vik fra boken “En Ild som skal spres”
