19 søndag i treenighetstiden – 11.10.2020
Matt 5,20-26
Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket. Dere har hørt det er sagt til forfedrene: ‘ Du skal ikke slå i hjel. Den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen.’ Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: ‘Din idiot!’ skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: ‘Din ugudelige narr!’ skal være skyldig til helvetes ild.
Om du bærer offergaven din fram til alteret og der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg, så la gaven ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror. Så kan du komme og bære fram offergaven din! Skynd deg å komme overens med motparten din mens du ennå er sammen med ham på veien. Ellers vil motparten din overgi deg til dommeren, og dommeren til vakten, og du blir kastet i fengsel. Sannelig, jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre.
I dagens tekst legges det ikke noe imellom. Det er ikke akkurat pakket inn i bomull, men sies rett ut. Jesus begynner her med at om ikke vår rettferdighet overgår fariseernes, så kommer vi ikke inn i himmelen, og tilsynelatende gjelder det samme om vi skulle si noe negativt om våre medmennesker. Men hva er dette – er det slik at vi må prestere det ene og det andre for å bli frelst?
Nei, på ingen måte. Jesus sier jo bl annet i Mark 16,16 at den som tror og blir døpt skal bli frelst.
Nei teksten handler ikke om loviskhet eller prestasjon for å bli frelst, tvert imot. Fariseerne ville gjerne fremstå som svært åndelige, og gjorde krav på å vite best hva som var rett og galt. Således var det svært viktig at de ble lagt merke til – det skulle være et skille mellom de og “vanlige dødelige”. Men deres åndelighet stakk dessverre ikke så dypt. Dette er det Jesus setter fingeren på når han snakker om rettferdighet. For vår selvrettferdighet kan ikke frelse oss. Heller ikke at vi får andre til å tro at vi er kristne, eller at andre ser opp til oss og tror vi er aldri så åndelige, men bare det å tro på Jesus. Det er altså mye viktigere å ha et godt forhold til Jesus og til våre medmennesker enn all verdens offergaver. Jesus oppfordrer til et oppgjør med oss selv hvordan vi lever. Er det fasaden som er viktigst, eller er det vårt forhold til Jesus?
Vi mennesker har en tendens påvirkes av samfunnet rundt oss, faren er at denne påvirkningen tar bort fokuset fra Jesus. Og er vi ikke påpasselig, så er det plutselig impulsene rundt oss som er viktigst. Men la oss nå stoppe opp, ta Jesu oppfordring på ekte, la offergaven ligge og gjøre opp enten det er et oppgjør med våre medmennesker, eller et oppgjør med Jesus.
Husk at Jesus alltid står klar foran deg med utstrakte armer – klar til å ta imot deg.
