18 søndag i treenighetstiden – 04.10.2020
Matt 8,14-17
Jesus kom hjem til Peter og så at svigermoren hans lå til sengs med feber. Han rørte ved hånden hennes, og feberen slapp henne. Hun sto opp og stelte for ham.
Da det ble kveld, brakte de til ham mange som hadde onde ånder. Han drev åndene ut med et ord og helbredet alle som var syke. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten Jesaja:
Han tok bort våre plager
og bar våre sykdommer.
En syk svigermor var ingen begrensning for å ta imot besøk. Men så ble dette et besøk utenom det vanlige. Det ble et besøk med helbredelse. Siste verset i teksten vår tar frem profetien fra Jesaja: “Han tok bort våre plager og bar våre sykdommer”.
Jesaja så at det skulle komme en redningsmann – en frelser som skulle redde verden.
Så opplever vi gjerne ikke så mye helbredelser i dag som på den tid Jesus startet sitt virke på jorden, og det er nok flere årsaker til det. Er vf for selvopptatte, klarer vi oss best selv, eller er det andre årsaker?
Mange opplever helbredelser, og i mange tilfeller tror jeg det har en sammenheng med hvor mye vi lar Jesus slippe til – slippe inn hos oss. Hadde ikke Peters svigermor sluppet Jesus inn, så hadde hun kanskje heller ikke opplevd helbredelsen. Dette må selvsagt ikke sees på som noen slags fasit på helbredelse, men til mer vi slipper Jesus inn i våre liv til mer får han virker gjennom oss.
Så vil vi og merke at helbredelse for sykdom ikke er det viktigste. Det største av alle under er at Jesus har betalt for vår inngangsbillett til himmelriket. Til å leve sammen med vår Far, Gud den treenige. Det er den største og viktigste helbredelsen.
