10 søndag i treenighetstiden – 9.08.2020
Luk 5,27-32
Deretter gikk Jesus ut. Da fikk han se en toller som het Levi. Han satt på tollboden. Jesus sa til ham: «Følg meg!» Og han reiste seg, forlot alt og fulgte ham.
Levi holdt et stort selskap for ham hjemme hos seg, og en hel del tollere og andre var sammen med dem til bords. Fariseerne og de skriftlærde blant dem murret og sa til disiplene: «Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere?» Men Jesus svarte dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»
I denne teksten følger vi Jesus som kaller Levi. Vi kjenner han nok bedre som Matteus, Jesu apostel og senere evangelieforfatter. Levi var toller, og krevde inn skatter og avgifter til staten. Mange av tollerne misbrukte sin posisjon til å kreve inn litt ekstra penger som kunne gå rett i egen lomme. De var åpenbare syndere, de som alle visste at syndet. I tillegg kan det være at mange så på de som urene, på grunn av alle urene mennesker de mottok penger fra. Tollere var ikke godt likt, med andre ord. At tollere ikke var særlig godt likt, kan vi se i Bibelens skrifter. Her plasseres ofte tollere i ordparet «tollere og syndere», særlig ofte av de i det motsatte ordparet, nemlig «fariseere og skriftlærde».
På tross av tolleren Levis posisjon i samfunnet, stoppet Jesus opp hos Levi da han fikk øye på ham. Denne teksten er en av mange i Bibelen som forteller om hvordan Jesus har omsorg og kjærlighet for alle mennesker, kanskje spesielt de som samfunnet ikke ønsker å vise omsorg ovenfor. Jesus ser hele dem, og ønsker å ha fellesskap med dem. «Følg meg!», sa Jesus, og Levi forlot alt han hadde, og fulgte ham. I dette øyeblikket skjedde det en radikal omvendelse for Levi.
Senere inviterte Levi mange til et stort selskap. På Jesu tid var det å dele måltid med andre noe av det nærmeste man kunne. Dette er nok noe av grunnen til at fariseerne og deres skriftlærde reagerte så sterkt på at Jesus ville dele måltid med slike «tollere og syndere». Burde ikke Jesus og disiplene heller spise med de som faktisk kunne loven og holdt den best av alle? Det var disiplene som fikk spørsmålet, men det var likevel Jesus som svarte.
«Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke»
Hva mener Jesus med dette utsagnet? Ved første øyekast, virker det jo ikke som han svarer på spørsmålet til fariseerne. Likevel er det det beste svaret som kunne ha blitt gitt. Det Jesus sier, er jo noe som er selvsagt for oss. De friske trenger ikke legen, og går heller ikke til legen. Dit går de syke, de som faktisk vet at de trenger hjelp. Så kan det hende at vi av og til faktisk burde ha gått til legen, selv om vi trodde vi var frisk. Tenk om en liten sjekk hos en lege hadde avslørt en alvorlig sykdom, lenge før den ble for farlig? Noe sånt er det nok Jesus har i tankene da han sier dette. Selv om vi ikke ønsker å erkjenne det, så vet Jesus at alle har syndet, og trenger tilgivelse for sine synder. Han vet også at han er den eneste som kan gi det. Vi finner også gjenklangen av det samme hos Paulus i Rom 3:23-24: «For alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde, blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus». Men for å motta denne nåden, må vi som Levi, være villige til å erkjenne at vi trenger den. Vi kan ikke lure oss selv til å tro at vi er rettferdige ut fra hvordan vi lever våre liv (1.joh 1:8-9). I følge Jesus trenger også fariseerne å få tilgivelse for sine synder, og omvende seg til den eneste veien til Gud Far, nemlig Jesus selv (Joh 14:6).
«Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse»
Levi visste at han var en synder, han klarte ikke å leve et feilfritt liv. Da Jesus, Gud selv, kalte på han og inviterte han inn i sitt fellesskap, var han ikke vanskelig å be. Levi var nettopp en av disse syke Jesus kom for å kalle til omvendelse. Det er viktig å merke seg rekkefølgen dette skjer i. Jesus kaller Levi først, deretter kommer omvendelsen. Levi må ikke forandre seg før han kan begynne å følge Jesus – det skjer senere. Gud elsker både Levi, deg og meg akkurat som vi er, men for mye til å la oss være slik.
Gi det videre
Etter selv å ha blitt tilgitt sine synder, ville Levi gi dette videre. Han inviterte mange folk til et stort selskap hjemme hos seg. Blant dem var det «en hel del tollere og andre». Jesus og disiplene var også der. Vi som har mottatt Guds store nåde, må la Levi være et stort forbilde for oss i det han inviterer andre inn i den samme relasjonen med Jesus Kristus som han har fått ta del i. Jesus har gitt oss et oppdrag her i verden, men det er ikke et oppdrag vi skal klare på egen hånd. «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler … Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!»
