I min barndom nordpå erfarte jeg ofte nordnorsk gjestfrihet Min far var prest og etter gudstjenestene kunne folk gjerne stå i kø på kirketrappa for å få prestefamilien hjem på kirkekaffe. Det er et sant ordtak at “der det er hjerterom er det også husrom”. Spesielt er det om å gjøre for alle som har et lederansvar i menigheten. Om den som skal være tilsynsmann sier Paulus: “Han skal være gjestfri” (Tit.1,8)
Ditt hjem er ikke ment å være en lukket festning for bare deg og din familie. La det være en base der de knuste hjerter kan få trøst og hjelp til å komme videre. La ditt hjem være et sted der de legemlig og åndelig sultne kan komme og få av din overflod. Hvilken betydning Jesus tilla gjestfrihet forstår vi når vi hører hvordan disiplene skulle reagere på manglende gjestfrihet: “Og er det noen som ikke vil ta imot dere og heller ikke vil høre deres budskap, da skal dere forlate det huset eller den byen og riste støvet av føttene.“ (Matt.10,14) Når du åpner døra til ditt hus for noen, åpner du også litt av hjertedøra. På den måten blir vår gjestfrihet en prøve på hva som bor i vårt hjerte. “Men den som ser en bror lide nød og lukker hjertet til for ham når han selv har mer enn nok å leve av, hvorledes kan han ha Guds kjærlighet i seg?” (1.Joh.3,17)
På den andre side gir forfatteren av Hebreerbrevet oss en formaning som løfter gjestfrihet opp til de store høyder: Glem ikke å være gjestfri, for på den måten har noen, uten selv å vite det, hatt engler som gjester. (Hebr.13,2)
Andakt av Ivar Vik fra boken “En Ild som skal spres”
