«Jeg trenger ikke en masse religiøse øvelser å fylle dagene med, men jeg trenger kontakt med en levende Gud som fyller dagene mine med mening og mål» sa en dame engang.
Min mann og jeg jobbet i NSSU i mange år. Norsk Søndagsskole Union var en felles platform for de frikirkelige i utallige år, til det ble lagt ned rundt 1992-93. Ut fra NSSU ble det laget kursplaner og materiell for barne-juniorarbeidet i menigheter og vi reiste over hele Norge og holdt kurser i det å formidle evangeliet til barn/unge.
Min mann sier ofte at vi traff «kremen» i Norge. Ufattelig mange positive brennende unge og eldre som viet sin tid til å formidle troen til barn og ungdom. Men nettopp fordi det var en iver og glede i tjenesten, ble det også formidlet mye hverdagstro og opplevelser med Jesus. Det er nettopp da det lettere flytter fokuset vekk fra ritualer, kristenkultur over til levende tro og selve livet.
Det var aldri så enkelt å fange barnas oppmerksomhet og interesse som når vi kunne fortelle om egne opplevelser med Gud. Det er ingenting vi i våre menigheter kan gjøre bedre enn å formidle livet med vår Herre og Gud, hverdagsopplevelser og Gud midt i alt.
Selv om jeg absolutt synes alt vi gjør skal ha kvalitet, fra musikk, lovsang, fellesskap m.m, så tenker jeg at underholdningsbransjen alltid vil klare den delen så mye bedre. Fordi det vi har å by på har en helt annen, livsendrende karakter.
En ivrig pappa sa engang til meg «jeg vil ikke gå i en menighet med barna mine der det ikke er sirkusfaktor» Jeg forstår at barn og unge trenger å ha det gøy, men om vi selger oss for billig på dette er jeg redd vi mister kraften og meningen med det kristne fellesskapet, for jeg tror at barn tidlig kan berøres av ekte sann formidling i bønn, lovsang og vitner. Nå tror jeg også at formidling av troen kunne finne flere kreative veier enn vi har også, men målet må være formidling av en levende tro og et forhold til Gud, og ikke bare underholdning. En ung forkynner sa i en tale om sangtjenesten «Husk at vi i sang/musikktjenesten i menighetene ikke står på en scene, men en platform, og på en platform formidler vi viktige budskap, på en scene formidler vi underholdning»
Jeg har vært på utallige konserter, klassisk, jazz, opera, gospel, pop og sett drama som har berørt meg som menneske, men når det gjelder kirken og det som skal formidles der trenger jeg at målet og midlet korrigeres til levende tro og formidling av det. Så da blir det viktig at våre platformer blir et trygt sted å formidle fra, og ikke et sted prestasjonsnivået blir så høyt at ingen tør.
Bibelen er full av troens vitner, og mannesker som forteller om sine opplevelser med Gud. Johannes beskriver det slik i Johannes ev. 21, 24-25
“Det er denne disippelen som vitner om disse ting og som har skrevet dette, og vi vet at hans vitnesbyrd er sant. Men også mye annet har Jesus gjort. Skulle det skrives ned, hver enkelt ting, tror jeg ikke hele verden ville romme alle de bøker som da måtte skrives”.
Vi er nå Hans disippler, og det Jesus gjør for deg og i ditt liv har viktig formidlingskraft.
Vi har all grunn til å være frimodige.
Esther Engh Janøy
