Barnetroen er noe verdifullt som ikke noen av oss må slå vrak på. Ikke slå vrak på, men bygge videre på. Vi kan sammenligne barnetroen med språket: I de første leveårene forstår vi og kan bruke bare få ord og uttrykk. Men etter hvert som vi bruker språket blir vi flinkere og forstår mer og mer.
Et barn har sine barneklær, barnesko og altså barnetro. En voksen har både klær og sko tilpasset alder og størrelse, men skal altså beholde barnetroen? Den var nyttig og nødvendig den gang vi var barn, men som voksen er det tid for å vokse videre på det grunnlag barnetroen ga oss. Derfor skal vi nå legge bak oss det vi først lærte om Kristus, og søke å nå fram til modenhet (Hebr.6,1) Vi når frem til modenhet på alle livets områder. Det må også inkludere troen. Troen må brukes. Da blir den sterk. Da vil en lære Gud å kjenne og da vokser en åndelig talt. Men vil en forholde seg passiv, da blir en værende på stedet hvil.
En kropp som ikke blir brukt vil forfalle. Det samme gjelder en ferdighet vi har. Den må anvendes og brukes ellers vil den bli glemt. Slik er det også med barnetroen. Den må få vokse og modnes i lag med resten av deg hele livet igjennom. I en vekselvis brytning mellom Guds Ord og livet blir din tro sterk og rotfestet. Da vil den tåle både motgang og prøvelser og bære deg gjennom helt til du har nådd troens mål, frelse for sjelen. (1.Pet.1,9)
Andakt av Ivar Vik fra boken “En Ild som skal spres”
