Sist sommer kjørte jeg til vestlandet med nedslitte bakbremser. På vei ned fjellet hørte jeg voldsom rasling hver gang jeg tråkket på bremsepedalen. Det kjentes ut som om bakbremsene hadde sluttet å virke. Om jeg var bekymret? Absolutt, men ikke fortell det til min hustru. Heldigvis hadde jeg tatt med nye bremseskiver og bremseklosser. Da jeg dro hjemover hadde jeg nye bremser på bak, og kunne kjøre bekymringsløst ned andre siden av fjellet.
Har vi et bremsesystem i livet som gjør at vi ikke kjører i grøfta, utfor et stup eller kolliderer med andre? Bibelen presenterer noe som kan kalles forskjellige ting. Guds lov, Guds vilje eller Guds rettledning. Vi har andre generelle navn som etikk og moral. Brukes slike bremsesystemer unødig ofte og for hardt og brutalt, går det for varmt og det kan bli raskt ødelagt. Brukes det ikke i det hele tatt, ruster det lett og faren for kollisjon er selvfølgelig desto større. Men brukes det som det skal, er det til det beste for både meg og andre. En Guds gave!
“La din hånd komme meg til hjelp,
for jeg har valgt dine påbud.
174 Herre, jeg lengter etter din frelse,
jeg fryder meg over din lov.
175 La meg leve og lovsynge deg,
la dine lover være min hjelp!
176 Jeg har gått meg vill som en bortkommen sau.
Let etter meg, din tjener,
jeg har ikke glemt dine bud.“
(Salme 119,173-176)
Helge Skaaheim
