Når vi kjøper bil, kjøper vi brukt. Noe som betyr at jeg kan utøve hobbyen min til stadighet. Jeg elsker å skru på bil. Hver gang vi bytter til en ny bruktbil, koser jeg meg aller først med bruksanvisningen. Jeg må lære å kjenne alt ved bilen. Alt fra vedlikehold, motor til stereoanlegg. Etter hvert som årene går, lærer jeg å kjenne styrkene og svakhetene ved bilen min. Vi har også lagt oss til den vanen – eller uvanen – å gi bilene våre navn. Det er ikke å fornekte at det bidrar til å styrke det personlige forholdet til doningen.
Da jeg var liten husker jeg godt vi satt rundt frokostbordet hjemme mens mor og far tok opp nødvendigheten av å gå til anskaffelse av en ny bil. Da var det storebror, nærmest med gråten i halsen, utbrøt: “Tenk om Toyotaen hører oss nå!”
Om vi kan få litt for sterke bånd til døde ting, kan Bibelen fortelle oss om Guds uendelige kjærlighetsbånd til oss. Han kjenner oss tvers igjennom. Han kjenner våre hjerter og tanker. Han vet hvor mange hår det er på hodet vårt. Han glemmer oss aldri og slipper oss aldri. Han var villig til å ofre alt for oss. Vi er fullstendig avhengig av at Herren er brennende i sin iver etter å ha og styrke det personlige forholdet mellom seg og oss.
“Vær ikke redd! Jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn, du er min.” (Salme 43,1b)
Helge Skaaheim
