5. søndag i Påsketiden – 10.05.2020
Joh 15,1-8
Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden. Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en grein og visner. Og greinene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner. Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det. For ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt og blir mine disipler.
Det ultimate fellesskapet.
Jeg har ikke grønne fingre, men jeg vet at det er en sammenheng mellom vekstens helse og hvilken bærekraft det har.
Et godt tre bærer god frukt, og mye frukt. Et dårlig tre slutter å bære frukt, eller bærer lite frukt.
Bønder har ikke frukttrær fordi de er så pene og grønne, ellers spesielt vakre når de blomstrer.
Vitsen er at trærne bærer frukt. Gjør det ikke det, må trærne beskjæres. Da kan det igjen bære mer frukt.
Jesus sier om seg selv at han er vintreet og vi som er hans barn er grenene. Han er ikke bare stammen eller roten, men hele treet. Vi er en del av ham, som en gren på et tre
Vi er avhengig av å være på treet for å leve. Bli i meg, så blir jeg i dere. Det er en organisk sammenheng mellom Jesus og hans disipler. Vårt liv er avhengig av forbindelsen til ham, slik grenen er avhengig av å være ett med vintreet.
Vi er alt rene pga det ordet jeg har talt til dere, sier Jesus. Det sier noe om kraften i Guds ord.
Når det tales og tas imot skjer det en renselse. Guds ord er levende og virkekraftig. Frelsen er knyttet til det å ta imot hans ord. Leve i Kristus. Uten at vi tar imot hans ord kan vi bli skåret bort og vi visner.
For troen kommer av forkynnelsen ( Romerne 11) uteblir forkynnelsen og Guds ord i våre liv faller vi bort fra troen , og fellesskapet med Kristus. Derfor er det viktig å posisjonere seg der vi kan lese hans ord og lytte til hans ord, så vi ikke faller fra. Selv i disse dager hvor vi ikke kan oppsøke det Kristne felleskapet, kan vi søke ham via nettet der både forkynnelse og kristen sang og musikk er tilgjengelig. Det gir oss næring for troen. I Guds rike gjelder ikke « Hold avstand», men «Kom nær meg»
Resultatet av at vi holder nær forbindelse til Gud, er at våre liv bærer frukt.
Frukten slik jeg tenker det er det vi får beskrevet i Gal 5,22 som åndens frukt.
Men åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse..
Men det er også nye disipler. Mennesker som følger Jesus fordi noen har vist dem veien med sitt liv og sine ord.
Vi har fått oppdraget om å være Jesu vitner over hele jorden. Hans ord skal spire og frelse mennesker.
Uten ham kan vi ingenting gjøre. Ja, vi vet at vi får hvert åndedrag fra ham. Men her tror jeg det ligger noe mer. Hvis våre liv skal bære slik frukt, så må vi selv være i ham. Det er en sammenheng mellom vårt felleskap med Jesus og hvor stor hans kirke blir.
Det er ikke vårt talent det kommer an på, men hans kraft, hans ord. Vi er ansvarlig for å dele det vi har fått, og han er ansvarlig for virkningen.
Det er knyttet et løfte i teksten til det å være i Kristus. Da kan vi be om hva vi vil og vi skal få det.
Som alle andre ord må heller ikke dette løsrives fra sin sammenheng. Gud sier ikke her at han er en lykkeautomat. At den som tror ikke vil få noen problemer. Det stemmer ikke med resten Av Guds ord.
Men den som er i Kristus er så nørt knyttet opp mot ham at vi får del i hans tanker. Våre ønsker blir formet av samværet med ham. Vi skal derfor ikke holde tilbake våre ønsker, men be til Gud om svar.
Men Gud vil aldri gi oss noe som ikke blir til velsignelse. Derfor kan ønsket mitt synes uoppfylt, men er det levert til ham. Så er det i Guds hender. Og det gode han vil er på vei til oss, om enn i en annen form enn vi ba om. Derfor skal vi be med frimodighet og vente med tålmodighet.
Gud blir æret når vi bærer mye frukt. Og slik vokser disippelflokken.
Vår rolle er å gi han ære og makt gjennom at vi knytter oss til ham gjennom ordet og bønnen, gjennom å bli i ham.
