Vingårdssøndag/14. søndag i treenighetstiden 15. september 2019
Matt. 19.27-30.
Da tok Peter til orde og sa: «Hva med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal vi få?» Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Når alt blir født på ny og Menneskesønnen sitter på tronen i sin herlighet, da skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner som dommere over Israels tolv stammer. Og enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få mangedobbelt igjen og arve evig liv. Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste skal bli de første.
Hva
med oss? Hva med meg? Hva gir det meg, har jeg noe igjen for dette her? Spørsmålene
kan nok fort melde seg i tankene våre når vi får utfordringen til
å bidra i en eller annen sammenheng, eller blir frustrert over arbeidet vi står
i.
Eller
kanskje er det noe vi ser tilbake på med en bitter ettersmak og tenker: Så mye
arbeid jeg la ned, så mye tid og penger. Men hva hadde jeg igjen for det? Og om
det ikke var fortjeneste jeg regnet med så hadde det jo vært
kjekt at noen i alle fall la merke til det.
Jesus har akkurat vært i samtale med en
rik ung mann. Han var oppriktig i sin søken om svar på det store spørsmålet:
Hva med det evige liv? Likevel blir det for mye for han når
Jesus ber han skille seg av med sin rikdom. Det var repet som bandt han, og han
kunne ikke rive seg løs. Det er ikke lett for den som er
rik å komme inn i Guds rike, sier Jesus, men legger til at alt er mulig for
Gud.
Det rører seg i tankene til Peter, og spørsmålet
kommer: Hva med oss? Vi som forlot alt og fulgte deg. Hva skal vi få?
Er han
bare nysgjerrig, eller er han redd at de skal bli stående
tomhendte tilbake? At de forlot alt for ingenting. Kanskje heller ikke de var
tiltenkt en plass i det nye riket? Det er ikke så godt å
vite hva han tenkte. Men det som kommer fram er i alle fall menneskelig og
naturlig. Å få
noe igjen for sine valg, sine offer og sitt arbeid. Det er ikke vanskelig å
kjenne seg igjen i det.
Jesus
vet hva de har forlatt, forsaket og gjort. Han vet også hva som venter dem av
offer og lidelse. Og de skal slett ikke stå tomhendte tilbake. Når
riket kommer, venter det dem store ting. Ja, ikke bare dem, men alle som gjorde
oppbruddet som var nødvendig for å følge kallet fra Jesus.
Det er
noe jeg gjerne vil peke på:
–
Gjennom historien og til denne dag har mennesker valgt å følge
Jesus til tross for store kostnader. Trakassering, forfølgelse og død har alltid vært, og er,
realiteter blant Herrens venner på jord. Det var ikke for
ingenting. Himmelriket er deres!
– Så var det oss, vi som lever på den grønne gren og kan
velge og vrake blant menigheter og tilbud, alt etter som det passer oss.
Samtidig som vi lever trygge liv, godt sikret økonomisk
og på annet vis. I tillegg en tendens til å regne oss i førersetet
i den store kirken i verden, med vår stolte
misjonshistorie osv. Hallo? Er det noe Jesus vil si oss om oppbrudd, omvendelse
og etterfølgelse?
– Til
sist: Peter, som har opptakten til dagens avsnitt, skulle snart gjøre en erfaring som satte ting i perspektiv. Da han forsto
at det ikke var hvor mye han hadde ofret eller forlatt som egentlig var det
avgjørende.
Da Peter falt, og Jesus igjen løftet han opp, så
nok Peter at det var hva Jesus hadde ofret som var avgjørende.
Det samme gjelder oss. Så kjenner vi virkningen av evangeliet. Ren og
rettferdig, himmelen verdig er jeg i verdens Frelser alt nu.
Vi får se når dagen kommer hva
det betyr at de første
blir de siste, og omvendt. Den dagen kan du i alle fall ikke snike i køen.
