Påskeaften
Rom 6,3-11
Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans. Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at den kroppen som er underlagt synden, skulle tilintetgjøres og vi ikke lenger skulle være slaver under synden. For den som er død, er befridd fra synden. Er vi døde med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham. Vi vet jo at når Kristus er oppreist fra de døde, så dør han ikke mer; døden har ikke lenger makt over ham. For døden han døde, den døde han for synden, én gang for alle, men livet han lever, det lever han for Gud. På samme måte skal dere regne dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus.
Var du der da Herren ble korsfestet, eller da de la ham i grav? En flott gammel spiritual, eller kall det gjerne en salme, spør oss om vi var der. Vi forstår umiddelbartart at det spørres etter troen, sinnet, hjertene.
Du har kanskje besøkt Jerusalem. Da er sjansen stor for at du har vært i Gravhagen med den spesielle klippeformasjonen som minner om en hodeskalle, og sett graven i klippeveggen. Og sikkert også besøkt Gravkirken inne i gamlebyen. Ingen kan med sikkerhet si hvor Golgata var eller hvor vi finner stedet for hans grav. Likevel gjør det sterkt inntrykk å være på disse stedene. En er jo uansett i nærheten av der det skjedde. Der han døde, der korset sto og graven lå. Der den fromme Josef fra Arimatea tok Jesus ned fra korset og la ham i en grav som Josef egentlig hadde tiltenkt seg selv. To blad Maria var vitner fra sin plass rett overfor gravstedet.
Kanskje tenkte de på hvor flott dette var mens det varte, og så forferdelig trist at det skulle ende på denne måten. I alle fall gjorde Josef sin gjerning med verdighet og respekt, det hele skulle få en skikkelig avslutning.
Det er fint å besøke disse stedene, men ikke misforstå. Din tro står seg like sterkt om du aldri fikk anledning til en sånn reise. Dessuten er ikke nærhet til hendelsene avhengig av reiser og besøk. Det ligger på et annet plan.
I troens verden har vi vært der alle sammen. Eller rettere sagt: Da det skjedde var vi tatt med i det. Hans død og gravferd, og til sist hans seier, har blitt oss til del. Som om vi selv var der og gikk gjennom det med ham. Paulus beskriver det slik: Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden (v.3-4). Videre sier han: Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham…….. (v.6)
Og enda mer: Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans (v.5)
Vi var der, i Åndens virkelighet. Det er det som betyr noe.
Dåpen – er alle døpte frelst?
Det er lite tvil om at Paulus snakker om dåpen, og at han legger vekt på dåpens betydning. Vi gjør rett om vi gjør det samme.
Likevel er det lov å stille spørsmålstegn ved en forståelse av dåpen som eneste vilkår for frelse. Det finnes dem som hevder det, at alle døpte er frelst. Da blir dåpen stående som en kontrakt som gjør tro og etterfølgelse overflødig. Etter min oppfatning er dagens skriftord et av avsnittene som klart imøtegår en sånn tenkning. For her handler om å leve det nye livet Jesus kaller oss til. Dåp er fødsel av nytt liv, ikke inngåelse av en kontrakt. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv (v.4).
Og i vers 11: På samme måte skal dere regne dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus.
I tillegg er det en dimensjon av tro og bekjennelse. Vi henter et par vers fra et kapittel lenger ut i samme brev: For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst. Rom. 10.9-10.
Leve med Ham.
Når en begynner å se nærmere på et avsnitt i Bibelen, sånn som dette, ser en fort at det har så mye i seg. Igjen opplever jeg å måtte fokusere på noe av det. En hovedsak denne gangen er det som ligger i det som allerede er nevnt: Å flytte troen og evangeliet fra hjerne til hjerte, fra rein kunnskap til levd liv. Ikke noe galt med tanken eller kunnskapen, men evangeliet skal leves. Når Paulus sier Er vi døde med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham, må det bety mer enn å være i live på grunn av Kristus. Leve med Ham er å vandre i et nytt liv. I tro, etterfølgelse og tjeneste.
Du kan se Ham for deg i ditt indre. Døende på et kors, død i Josefs armer når han legges i grav, levende og sterk påskemorgen. Du var der, du er der. Døpt til hans navn for å vandre i det nye livet med Ham. Som han selv sier: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Joh. 20.21.
