13. søndag i treenighetstiden 8. september 2019
Joh. 15.13-17 (lesetekst 2)
Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine.
Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere. Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet
ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort
kjent for dere alt jeg har hørt av min Far. Dere har ikke utvalgt meg, men
jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære
frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn.
Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre!
Jesus underviser sine disipler. Det gjør han støtt og stadig gjennom evangeliene. Denne gangen både lenge og grundig. Johannes tar oss med inn i den undervisningen. Vårt avsnitt i dag er en liten del av alt det Jesus vil vise dem.
Kjærligheten.
Et hovedtema i det vi leser, er også et
hovedtema i hele denne lange lærebolken, nemlig kjærligheten.
Det er et godt ord, kanskje det beste vi vet. Samtidig så mangfoldig, og noen ganger så krevende. Brukt og misbrukt, og i vår tid veldig sterkt knyttet til det som har med tiltrekning mellom mennesker å gjøre.
Men hva er det med kjærligheten
Jesus snakker om? Det blir klart allerede ved inngangen til dette avsnittet: Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine.
Her er det ikke mye følelser og
romantikk, og her stopper ikke kjærligheten med gode tanker og sympati.
Her handler det om å gi seg selv, ha vilje til
offer, å ikke kalkulere med egenfortjeneste. Agape er ordet som ligger til
grunn. Jesus selv er det endelige uttrykk for denne kjærligheten da
han fornedret seg selv og ble lydig til døden,
ja, døden på korset. Fil. 2.8.
Vi
skal ikke dø for verdens synder, det har han gjort. Kanskje kreves
det aldri av oss at vi går i døden for noen. Men likevel er Jesus vårt forbilde,
og den kjærlighet han har vist oss kan bli synlig gjennom våre
handlinger og holdninger. Budet han ga, er gyldig: Elsk hverandre!
Frukt av et vennskap
I fortsettelsen snakker Jesus om å holde det
han befaler. Det gjelder den som vil være hans disippel og tjener. Men han tilbyr mer
enn det, han tilbyr sitt vennskap. Et vennskap vi kan bekrefte gjennom å gjøre det han
ber oss om. Han kaller oss til å tro ham, og å følge ham. De to kan ikke skilles.
Tro er ikke å mene i sin tanke at Jesus er sann. Å følge ham er ikke å gå på møte en gang i blant. Jo, troen har en hjertets
innside, men troen har også en ytterside, nemlig det troen fører til våre liv.
For tro uttrykkes i liv, det livet som kommer
ut av vårt vennskap med Jesus. Et vennskap som setter oss i stand til
å bære frukt for ham blant de mennesker som omgir oss. Gjennom
holdning, handling og vitnesbyrd skapes frukt om varer.
