Hva kan være mer romantisk enn et skikkelig herlig sommerbryllup? I disse dager er det mange som gir hverandre løfter om å leve sammen i gode og vonde dager. For et par uker siden hadde jeg gleden å se et av disse brudeparene i vielsen deres. Det var vakkert! Bruden hadde som seg bør en nydelig hvit kjole med et vakkert slep etter seg. Når vi sang “Navnet Jesus blekner aldri” sammen og brudeparet strålte av både kjærlighet til hverandre og til Jesus, ja da kom det både en og flere tårer. Det var en hellig stund. Også fordi jeg ble berørt når jeg tenkte på fremtiden. En dag skal vi som troende, som menighet stå som brud foran vår brudgom, foran Jesus.
I Åp. 19, 7 står det “La oss glede oss og fryde oss og gi Ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og Hans brud har gjort seg rede”. Kristi brud, menigheten, har gjort seg klar for Ham. Hun har forberedt seg, hun har vandret i rettferdighet. Rettferdighet p.g.a. Jesu forsoningsverk på korset. Det er ikke from poesi men fantastiske vers som utfordrer oss. Er jeg klar over at livet mitt, vandringen min med Jesus er en forberedelse for den dagen da jeg står som del av bruden, del av alle troende, foran brudgommen, foran Jesus? Det er stort! Det er hellig! Det er “Wow-faktor”!
Hilsen
Kristina Uttgård