Vi som ferdes på sjøen, har alltid et håp om godt vær og passe vind. Iallefall vi som utgjør mannskap på saktegående snekker. De fleste seilere håper på godt vær og masse vind. Dem om det. Vi har forøvrig sett endel seilere med nakne master putrende over bølgene med små bensin og/eller dieselmotorer. Enda børen er både god og bedre enn god.
I farens stund, i brenning og brott, når nøden er størst og håpet synes minst, er det jo alltid det minste vi klamrer oss til: håpet. Og hvorfor ikke? For i Bibelen står det jo blant annet om håpet, i Hebreerne 10, 23: “La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som ga løftet, er trofast.”
Og som vi holder urokkelig fast ved håpet, kan vi holde urokkelig fast ved sannheten om at Herren er trofast. Alltid.
Hilsen
Svend Åge Jacobsen
