Treenighetssøndag 16.juni 2019
Luk 24,45-48
Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene, og han sa til dem: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem. Dere er vitner om dette.
Det Jesus i realiteten gjør er å gi sine disipler en ny forståelse av det gamle testamentet, og av Messiasrollen i særdeleshet. Det tør ikke bare ha vært ved denne anledningen som Lukas her refererer til, men det kan ha vært den røde tråden i deres samtaler gjentatte ganger i de 40 dagene mellom påske og himmelfart. Se Ap.gj 1,3! Jesus hadde tidligere anklaget de skriftlærde for at de gransket Skriftene uten å se. De så ikke at de handlet om ham. Det gjorde til dels ikke disiplene heller, i hvert fall var de uforstående til at Messias måtte lide. Og de hadde nok tanker om at når Guds rike kom ville det skje «via Israel». Peter spør, «gjenoppretter du på den tid riket for Israel?». Men når Peter og de andre står fram etter pinse har noen lys gått opp for dem, «det var Guds plan at Messias måtte lide, så vend om.»
Han åpnet deres forstand så de forsto
Det må regelrett en åpenbaring til, skal vi få se at dette faktisk henger sammen. Er det brudd eller kontinuitet mellom Gt og Nt? Mest kontinuitet. Jesus var opptatt av at deres tro på Ham også skulle være tuftet på hva som var skrevet. Det som var skrevet var jo skrevet, også på de dagene med lite syner og lite begeistring. Han åpnet deres forstand så de forsto. I bunn og grunn må det skje med enhver kristen. Våre forestillinger om hvem Jesus var, ville være, og hva han skulle gjøre, er endeløse, og til de grader preget av vår tid, som disiplenes var preget av sin.
Nok å være begeistret for Jesus?
Det går godt an å være begeistret for Jesus og å «følge ham» ut fra våre tanker om hvem han var og hva han ville gjøre. I Jesu liknelse om såmannen, tok noen i mot ordet med begeistring, men det ble aldri til levende tro og etterfølgelse i deres liv.
Nå er vi i 2019 og har gjort oss ferdig med GT`s gudsbilde, har vi ikke? Nå må Skriften nytolkes, ut fra hva historien har lært oss, og ut fra at vi ser glimt av et «større lys», også i Skriften?
Det handler om Blodet
Den «Kristologiske» lesning av GT var det en sterk tradisjon for i urkirkene. Det er den samme Gud som har åpenbart seg og talt til fedrene og som nå har talt til oss gjennom Sønnen. Det handler i grunnen om det samme i GT og NT. Det handler om BLODET.
Han døde for våre synder etter skriftene, sier Paulus i 1. Kor 15. «Messias skal lide». v 46.
Det handler om problemet
Det handler om Problemet, om vår synd. Og at vi alle snart skal stå for Gud, Han som er lys, og det finnes ikke mørke i ham.
Du kan bli ren
Men halleluja for blodet! Jesu Kristi Guds sønns blod renser for all synd. Det mest dyrebare i himmel og på jord. Mens du leser disse linjer kan du bli gjeldfri i himmelen! Om du er i Jerusalem eller på Garisim, New Zealand eller Tromsø, så kan du bli ren.
For i Jesu Kristi navn skal dette ropes ut til alle folkeslag, til nyreligiøse og ateister, til Muslimer og Buddhister, til undertrykte og privilegerte: Du kan bli fri, der det virkelig gjelder, hos Gud, Han som avgjør alt.
Vend om
Ikke ved å bli religiøs, ikke ved å bli bedre, ikke ved å gråte eller le, men ved å vende om. Vende om, fra alle mine veier, forsøk, forsetter, eller fra mitt harde og utilgjengelige sinn, fra min likegyldighet og omtrentlighet, falle Han til fote og si; Jesus du har rett. Sitter det langt inne? Kunne det være greit med litt mere kontroll? Bryter det med mye du har lært? Kunne det vært ok å bidra litt selv?
Det er ikke så dum en bønn å be: «Opplat min forstand så jeg kan forstå!»
Vitne om det som har skjedd
Dere er vitner om dette? Ikke filosofer, teologer, seremonimestre, kulturformidlere, men vitner. Vitner, vi skal ikke finne på noe nytt, vi skal bare vitne om det som har skjedd.
For alle folkeslag, og så skal enden komme.
Nei, vent litt. Dette makter vi ikke. Til alle verdens folkeslag ved egen kløkt og i egen kraft, det går ikke.
Her er noe mer, noe helt fundamentalt. Noe Far har lovet og som Sønnen vil sende.
«Utrustet med kraft fra det høye». Utrustet for reisen til verdens ende.
Det skjedd pinsedag, og det må skje om igjen og om igjen. Og, det kan erfares.
Kraft: Overbevisning, frimodighet, lydighet, kjærlighet, forkynnelse, tegn, under, profetiske ord, ledelse, utholdenhet osv.
Dette kalles hos Lukas i Ap.gj 1,5 for «å bli døpt med Ånd». Det er en utrolig viktig erfaring. Jesus påla dem å vente inntil dette hadde skjedd. Det gir en helt ny forståelse av at Guds rike er ikke teori, tanker, men kraft. Det er en virkelighet, og det berører oss her og nå. Ingen legger ut på reisen til verdens ende uten å forberede seg.
Men kjære lutheranere «Åndens dåp» er mer enn dette. Åndens dåp = kraften, er fundamental for å kunne få med seg nye mennesker til det evige riket. Men ved veiens ende legger vi i fra oss Åndens gaver. Det som bærer oss over til den andre siden er syndenes forlatelse og med det barnekårets ånd. Pluss en ting til som blir med oss, Åndens frukt.
