Søndag før pinse 2. juni 2019
Joh 16, 12-15
Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. Alt det som min Far har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.
Flere ganger i denne lange «avskjedstalen», kap 13-17, som Jesus har med sine disipler understreker han nødvendigheten av Åndens, Talsmannens komme.(eks 14,26). Johannes uttrykker ettertrykkelig at Jesu bortgang og Åndens komme var ikke en plan B, men det var plan A. «Det er det beste for dere at jeg går bort».
Be til Far i Jesu navn, og Han vil gi det.
Både Sønnens og Faderens nærvær vil bli enda mer reelt, ved at Ånden kommer. «Vi skal komme og bo hos ham» (14,23). Når alt dette har skjedd, vil alt falle på plass, og «da skal dere ikke ha mere å spørre meg om» (16,23) Og om en har noe som mangler, eller noe en ikke forstår, så kan en be til Far i Jesu navn, og han vil gi det.
Ennå har jeg mye å si dere
En kan spørre, skjedde denne oppklarning, denne åpenbaring bare ved Åndens komme og gjerning? Neppe. Noe var sagt og lært før Ånden kom. Jesus spurte ved flere anledninger: «Har dere forstått dette nå?» Salig er den som hører disse mine ord og forstår dem. Noe måtte de forstå der og da, ofte etter at Jesus hadde forklart. Noe kunne de ikke forstå da, men de skulle forstå det og ta det til seg siden. Dette er parallelt til «kan ikke bære det nå». Og noe skjedde mellom påske og pinse. Lukas skriver «i førti dager viste han seg for dem og talte om de ting som hører Guds Rike til». Her har det skjedd mye, skriftutleggelsen som Emausvandrerne fikk, kom sikkert om igjen i forskjellige utgaver. Så når Peter holder sin tale på pinsedag, og i div forhør i dagene som fulgte, har han nøyaktig forstått hvorfor Jesus måtte dø, selv om han et par måneder tidligere hadde advart sin herre på det alvorligste mot det samme. Noe har skjedd. Som en refleksjon av dette, «ennå har jeg mye å si dere», kan vi merke oss en formulering som går igjen flere steder i Johannesbrevene, «vi vet» (For eks. 1 Joh 5,13ff) Jesus har talt, pinsedag har vært, de har ikke mer å spørre om, for de vet.
Finnes denne nye, og mye dypere forståelse og tilegnelse nedfelt noe sted? Ja, selvfølgelig. Hele NT er skrevet på bakgrunn av at den har skjedd. Det er fortsatt denne skatten vi må trenge inn i om vi skal forstå.
Jesu skattkammer som aldri går tomt
Ånden viser oss ikke nye sannheter og åpenbarer ikke nye virkeligheter. Han tar av det som er Jesu skattkammer. Hvem Han er, hva Han har gjort og vil gjøre. Dette skattkammeret går aldri tomt, for Sønnens rikdom er Faderens rikdom, «all Åndens velsignelse i himmelen» (Ef 1). Skapelse, frelse, nyskapelse, alt henger sammen. Faderen, Sønnen og Ånden er ett.
Ånden «våker over» den personlige relasjonen til Jesus Med Ånden kommer det noe nytt. Ikke i saklig innhold, men i anvendelse og virkeliggjørelse. Ånden øser av Ordets kilde, og vi forstår det og det blir til liv og virkelighet. Ikke bare tanke og teologi, men kraft, liv og kjærlighet. Ånden «våker over» den personlige relasjonen til Jesus, og den som blir i Ham, bærer mye frukt. (ikke lite).
