1. søndag i fastetiden 10. mars 2019.
Matt 26,36-45
Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane, og han sa til dem: «Sett dere her mens jeg går dit bort og ber.» Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han ble grepet av sorg og gru. Da sa han til dem: « Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: «Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» Da han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, sa han til Peter: «Så klarte dere ikke å våke med meg en eneste time? Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.» Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far! Om ikke dette begeret kan gå forbi meg, og jeg må drikke det, så la viljen din skje.» Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Nå forlot han dem og gikk på ny bort og ba den samme bønnen for tredje gang. Så kom han tilbake til disiplene og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Nå er stunden kommet da Menneskesønnen skal overgis i synderhender.»
Den brutale virkelighet
Det er kanskje fler enn meg som har sett bilder av Jesus som ber i Getsemanehagen, bilder som har festet seg på netthinnen. Bilder av en hengiven Jesus, knelende rolig ved en stein, bilder som ånder av fred.
Disse bildene stemmer neppe med den brutale virkeligheten vi leser om i tekstene for denne søndagen. I Hebreerbrevet 5,7-9 leser vi at Jesus ba med høye skrik og tårer. Timen var kommet helt nær, timen for lidelse og død. Han hadde gruet seg til denne timen. Djevelen fristet ham til å styre unna den, men Jesus visste hele tiden at veien gikk mot korset og døden, (Matt 16,23). Nå da han var kommet tett på, gripes Jesus av sorg og gru, så voldsomt at han svettet blod. Han ba sine venner om å våke og be med seg. Det er vel eneste gangen Jesus ber om virkelig bistand fra sine venner. Men de sovnet istedenfor å våke. Forståelig, for de var nok ganske trøtte og utmattet. Men det gjorde at Jesus ble helt alene innfor det som ventet.
Skje ikke min vilje, men din
Så ropte han i sin fortvilelse om å få slippe. Han ba sin Far om å finne en annen måte å frelse verden på. Han ba om å slippe å lide og dø på korset, v 39 og v 42.
Heldigvis sluttet ikke Jesu bønn her. Jesus hadde alltid vært lydig mot sin Far. Han kom til verden for å fullføre sin Fars vilje (Joh 8,28-29). Nå er det dette ønsket som blir det sterkeste: Skje ikke min vilje, men din! Gud Far svarte nei på den først bønnen og ja på den andre. Han tok ikke begeret, lidelsens beger, fra ham. Han måtte drikke det. Guds Sønn skulle fullføre det han var kommet for: å bære bort verdens synder (Joh1,29), å nagle gjeldsbrevet for verdens synder til korset (Kol 2,14). Tidligere samme kvelden hadde Jesus innstiftet nattverden, den nye pakt i hans eget blod. Nå skulle det bli utøst.
Jesus tar oppgjøret på våre vegner
Vår Far ville og vil stadig forsone seg med verden. Vår Far er også den rettferdige, hellige Gud. Han kunne ikke bare late som om synd, ondskap og opprør ikke har skjedd. Forsoning skjer gjennom et oppgjør, og Sønnen var villig til å ta oppgjøret på vegne av oss syndige mennesker. Det gjelder fortsatt!
Ble han så bønnhørt? Hebreerbrevet sier ja. En rar bønnhørelse? Han slapp jo ikke døden. Men han ble frelst gjennom den. Jesus ble reist opp og sto som seierherre over døden og ondskapen, med en udødelig kropp.
La oss bruke ukene før påske, fastetiden, til å forberede oss på og å minnes – og å feire dette største drama i verdenshistorien. Og takke for at Jesus ba: Skje din vilje!
Å hvilken nåde, midt i all våde Kristus har kjøpt oss just som vi er
Han måtte lide, kjempe og stride Han måtte stå mot helvedes hær
Nu er vi frie, hør og gi akt! Synden på verdens frelser er lagt
Gud nu forkynner nåde for synder Amen, Halleluja
