Er du slik som jeg, en som fascineres av enkelte ord eller setninger og er nødt til å dvele ved de under en tid? Riktig «smake» på dem og tenke over hva de betyr. I den sammenhengen kommer jeg stadig tilbake til «Herrens bønn» i Matteus kapittel 6, 9-13. Det er her Jesus lærer disiplene sine å be. Den har så mye «åndelig føde» i hvert vers at den bønnen har jeg lyst å bruke tid på denne uken. Den bønnen har ofte hjulpet meg når jeg ikke veit hva jeg skal be eller når jeg trenger å meditere over Guds Ord.
Jesus begynner bønnen med å si: «Fader Vår som er i himmelen …» I de aller første ordene i bønnen får han sagt at Gud er vår far, ja vår pappa. Han begynner på en måte med det viktigste. Jødene var ikke vant til å kalle Gud for Far, men her viser Jesus hvordan vi skal se på Gud. Ikke alle har opplevd det å ha en kjærlig far, men Gud vil og kan helbrede også dette bildet for den som trenger det. Han er en kjærlighets-full far, som vi kan kjenne nærhet til og kan oppleve tillit til. Han vil være nær oss idag.
Men hvis Han er min Far, må jo det samtidig bety at jeg er Hans barn. Smak på det! Du er et barn av Gud. Så ofte må jeg komme tilbake til at jeg først og fremst er et barn av Gud, og ikke et barn i kraft av hva jeg gjør eller kan. På samme måte som mine barn ikke blir mer «mine barn» når de gjør ting for meg, blir ikke heller jeg og du «mer barn» til Gud, når vi gjør ting i Hans rike.
Vi er Hans barn og Han er vår Far. Det vil jeg tenke på i dag.
Mvh.
Kristina Uttgård
