2.søndag i treenighetstiden 03.06.2018
Gal 3,23-29
Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro. Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus. Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
Tro eller gjerninger?
Selv for den tidlige kirke var det forvirring om hvor mye våre egne gjerninger har av betydning for vår frelse. Hvor mye av det vi gjør galt eller det vi gjør godt, bestemmer vår evighet? Hva er forholdet mellom tro og gjerninger?
Paulus er svært tydelig overfor galaterne i brevet han skriver til dem. Noen hadde tydeligvis undervist om viktigheten av å oppfylle Guds lovbud i en slik grad at frelsen avhang av dette. Paulus ønsket å dra dem bort fra troen på deres egne gjerninger og over på Kristi gjerning på korset. På slutten av kapittel 3, forklarer han hva loven var til for.
Loven – en mellomløsning
Loven ble en mellomløsning mellom Guds nåde- og løftepakt til Abraham, og til Guds nådepakt i Kristus bygget på tro. I mellomtiden åpenbarte Gud sin vilje til sitt utvalgte folk i form av loven. Jødene ble voktere av loven og Guds ord. Paulus kaller dette et fortrinn (Rom 3,2). I utgangspunktet kunne de bygge Guds rike på denne loven som var Åndens og livets lov (Rom 7,10.14). Dette maktet jødene ikke, heller ingen andre kunne det. For vår menneskelige natur “…bøyer seg heller ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det” (Rom 8,7).
Poenget med loven
Hva er så lovens viktigste hensikt i dag? Paulus betegner den som en vokter til Kristus. Det greske ordet for “vokter”, er “paidagogos”, som egentlig beskriver en slave som fulgte de rike barna til og fra skolen. Skolen bestod som regel av en vis mann som hadde disipler som fulgte etter ham mens han underviste og svarte på spørsmål. Vår vismann som har det evige livs ord om tilgivelse og frelse, er Kristus. Loven følger oss til Kristus fordi den viser oss at vi trenger frelse og tilgivelse. Den viser oss vår synd. Loven hjelper oss til å se at vi ikke kan frelse oss selv, men trenger en helt utenfra som kan komme og redde oss. Denne helten er Kristus. Vår tillit til ham, er det som frelser oss. Troen på Jesus er dermed den eneste veien til frelse, mens loven blir kun et middel til å se behovet for frelsen og Kristus. Ved tro skulle vi bli kjent rettferdige, selv om vi ikke egentlig er det. Vi blir kledd i Kristus. Uttrykket er godt, siden det ikke beskriver en erstatning av meg, heller ikke en forbedring av mitt opprinnelige meg, men en overkledning som skjuler meg og det som er syndig. Når jeg kler meg i Kristus, vil Gud se sin egen Sønn når han ser på meg, selv om jeg i meg selv er et syndig menneske.
Kommer vi dit, er vi i Guds frelsesplan som startet fra begynnelsen av. Da er vi Guds barn og Guds folk. Vi er alle like uansett bakgrunn og stand. Abrahams ætt og arvinger etter løftet (Gal 3,29). Arven er hele Guds rike og liv i overflod.
