Mark 9:17-29
En i folkemengden svarte Ham: Mester, jeg har ført til deg min sønn, som er besatt av en stum ånd. Når den tar tak i ham, sliter den i ham, han fråder og skjærer tenner og visner bort. Jeg sa til dine disipler at de skulle drive den ut, men de var ikke i stand til det. Han sa da til dem: Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham til meg! De førte gutten til Ham, og da han så Jesus, begynte straks ånden å rive og slite i gutten så han falt til jorden, veltet seg og frådet. Og Han spurte hans far: Hvor lang tid har det vært slik med ham? Han svarte: Fra barndommen av. Ofte har den kastet ham i ild og i vann for å gjøre ende på ham. Men om du kan gjøre noe, ha medynk med oss og hjelp oss. Jesus sa til ham: Om du kan tro, alt er mulig for den som tror. Straks ropte guttens far: Jeg tror! Hjelp min vantro! Da Jesus så at folket stimlet sammen, truet Han den urene ånd og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og gå aldri mer inn i ham! Da skrek den høyt og slet hårdt i ham og fór ut av ham. Han lå som livløs, og mange sa: Han er død. Men Jesus grep ham ved hånden og reiste ham opp, og han stod opp. Da han var kommet inn i hus, spurte Hans disipler Ham i enrom: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut? Han sa til dem: Dette slag kan ikke bli drevet ut uten ved bønn og faste.
«Dette slag kan ikke bli drevet ut uten ved bønn og faste.» (v.29). Jesus Den Høyestes Sønn og ett med Faderen, hadde selvsagt ikke noen vanskeligheter med å få denne onde og urene ånd til å adlyde – men vi må ikke av den grunn tenke smått om disse, for det er mektige ånder vi har med å gjøre her – det er falne engler.
Judas skriver i sitt brev om overmodige bekjennere i sitt brev: «De går i drømme, de gjør kjødet urent, de forakter herredømme og spotter høye åndemakter.» (Jud 1:8).
Vi leser et eksempel på denne kamp i åndeverdenen, der engelen kommer til Daniel som en følge av hans ydmyke bønner – der vitner engelen for ham: «Perserrikets fyrste (en demon) stod imot meg i tjueen dager. Men se, da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, og hjalp meg, for jeg var holdt tilbake der hos kongene av Persia.» (Dan 10:13).
Tre uker tok det ham å nå frem til Daniel med budskapet! Men noe vi absolutt bør merke oss i den forbindelse er hva engelen også meddeler Daniel: «Frykt ikke, Daniel! For fra den første dag du vendte ditt hjerte til å vinne forstand og til å ydmyke deg for din Guds åsyn, er dine ord blitt hørt. Og på grunn av dine ord er jeg kommet.» (Dan 10:12).
Fra den første dag! Det vil si, med det samme! Det kan vi også få ta med oss, om vi så synes å måtte vente lenge på svar.
Se bare på hva som skjer her ifølge vår tekst – denne mannen var i nød for sin sønn, og i tillegg var også denne sønnen den som skulle trygge ham i hans alderdom, så nøden var mer omfattende enn hva det umiddelbart synes som. I tillegg var denne faren ikke en som kunne rope høyt om sin tro, men tvert imot måtte beklage sin vantro høylytt. (v.24).
Slik opplever kan hende du det så ofte og – især når det er noe som står på – denne underlige blanding av tro og vantro i deg, som får deg til å rope høyt til Jesus om hjelp.
Du skal merke deg at det som gjør hele forskjellen her er ikke farens tro eller vantro, men Han han roper til om hjelp – Han som er kommet til denne verden nettopp for syndere (Matt 9:13). Han hører ropet og griper inn.
Du skal vite det, min venn, at Han hører deg ikke fordi du har oppnådd en slik grad av fromhet, har en slik kvalitet på troen eller hva annet du måtte komme på av eget gods, men fordi Han er slik Han er.
Til oss må Han gjerne si – når sant skal sies – det samme som Han sier her: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere?» (v.19). Men la ikke det forferde deg, og skremme deg bort fra Ham, men kom tvert imot til Ham med det slik som det nå engang er. Jesus vil alltid ta imot en slik en, men rike, det vil si, de som har nok i seg selv, sender Han tomhendte bort! (Luk 1:53).
Ser du dette? Du behøver altså ikke bli rik på noe for å kunne komme til Ham, men tvert imot så fattig som du nå engang er! «Jesus grep ham ved hånden og reiste ham opp, og han stod opp.» (v.27).
Mvh
Einar Kristoffersen
