Dette er bare en aldri så liten (men utrolig viktig!) påminnelse til meg selv og deg om at Gud er Gud. Det kan virke som om i alle fall jeg titt og ofte glemmer nettopp det.
Når jeg minner meg selv om hvor ufattelig stor, god, mektig og kjærlig vår himmelske Far faktisk er, da er det så mye enklere å se ting litt i perspektiv. Da krymper bekymringene, og situasjoner som virket umulige synes plutselig ikke så håpløse. I tillegg begynner jeg å be mer. Det rett og slett bare skjer. Jeg tror det er fordi at når jeg husker på hvem Gud er, hva han kan utrette og at han er for meg, da skjønner jeg også at han både kan og ønsker å svare når jeg ber.
“Å, min Herre og Gud! Se, du har skapt himmelen og jorden med din store kraft og utstrakte arm. Ingenting er umulig for deg.” (Jeremia 32,17).
Mvh. Silje Elisabeth Dammann
