Joh 21,1-14
Siden åpenbarte Jesus seg enda en gang for disiplene ved Tiberiassjøen. Det gikk slik til: Simon Peter, Tomas, som ble kalt Tvillingen, Natanael fra Kana i Galilea, Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen der. Simon Peter sier til de andre: «Jeg drar ut og fisker.» «Vi blir også med», sa de. De gikk av sted og steg i båten. Men den natten fikk de ingenting. Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. «Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. «Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. «Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.
Fornyelse, hva handler det om? Det kan handle om å gå tilbake til fortiden. Sju disipler bestemmer seg for nettopp det. Fiske er de vel kjent med, men resultatet blir ikke som forventet. Ingen ting er som før!
Så kommer et ydmykende rop fra strandkanten. «Har dere noe å spise, barna mine?» Et underlig råd lyder. Garnet skal kastes 2-3 meter fra der de allerede har tatt det opp. Hvem kan det være som gir slike råd. Peter oppdager Jesus. Kanskje han øyeblikkelig minnes følgende hendelse fra noen år tilbake: Luk 5,4-6 Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: “Legg ut på dypet og sett garn til fangst.” 5 “Mester”, svarte Simon, “vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg sette garn.” 6 Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garnet holdt på å revne.
Jesus var den samme i ord og handling, men hans skikkelse var forandret. Missmodighetens tåke hadde imidlertid seget inn over disippelflokken. Så møter det igjen han som kan sette alle ting i rette stand. De var tilbake hos ham som hadde gitt dem kallet til å bli menneskefiskere. De hadde igjen fått lov til å handle på hans ord. Resultatet uteble ikke.
Det var ikke metodene, redskapene eller omgivelsene som skulle forandres. De var i behov av et nytt møte med Jesus. Tilbake til fortiden, til han som er den uforanderlige, den evige Gud. Den befaling de tidligere hadde fått var nå blitt mulig å fullføre. Ikke fordi disiplene var blitt flinkere, men fordi Jesus hadde stått opp og beseiret død og grav. Nå kunne de igjen få den mat de trengte både legemlig og åndelig.
Fornyelse handler alltid om et nytt møte med med Jesus. Det handler ikke om å pynte på fasaden, men å la Jesus få lov til å ransake hjertet. Vi trenger på ny å se verdien av Jesus gjerning. Uten at vi ser og erfarer Jesu gjerning for oss på Golgata kors, blir tjenesten lett en tjeneste der vi dyrker oss selv.
Disiplene ble ydmyket. Å vende tilbake til fortiden på egne premisser duger ikke. Det blir smått med fiskefangst da. Men i møte med Jesus selv og hans ord forandrer alt seg. Da kommer vi inn under løftene og har forlatt loven som drivkraft for tjenesten.
Den som lever av evangeliet lever i fornyelse! Kom å få mat, sier Jesus til deg og meg.
