Lukas 1, 46-55
Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham. Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet. Han støtte herskere ned fra tronen
og løftet opp de lave. Han mettet de sultne med gode gaver,
men sendte de rike tomhendte fra seg. Han tok seg av Israel, sin tjener,
og husket på sin miskunn slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid.»
Denne adventssøndagen like før jul er Marias dag, da vi møter den unge kvinnen som ble Jesu mor. Det er særlig evangelisten Lukas som interesserer seg for henne, og han skriver om henne både i sitt evangelium og i første kapittel av Apostlenes gjerninger. Der forteller han at Maria var med i den første menighet etter Jesu død og oppstandelse. Det er selvsagt Maria selv som var kilde for det Lukas visste om Jesu fødsel og barndom. Marias lovsang som er teksten for dagen, består nesten bare av sitater fra Det gamle testamente. I Bibelsk tid lovpriste de Gud slik. De fant sannheter og ord i Skriftene og gjorde dem til sine egne i lovprisning. Det ligger en dyp sannhet i dette. Det som Herren hadde lovet, gikk i oppfyllelse da Jesus ble født, og de gamle ordene kunne brukes på nytt.
Det som er kjernen i Marias lovsang, er at hun priser Gud for at hun er Herrens tjener eller tjenestekvinne. Allerede den dagen da hun fikk det utrolige englebudskapet om at hun skulle få barn, sa hun: «Jeg er Herrens tjenestekvinne, la det gå med meg som du har sagt».
Ingen kan forestille seg hva hun tenkte eller følte før barnet var født. Det var heller ikke lett å bli mor til han som skulle bli verdens frelser. Det begynte kort tid etter at Jesus var født i en primitiv stall, da hun måtte flykte til utlandet fra den grusomme Herodes. Hun stod ved korset og opplevde at sønnen hennes ble korsfestet som en forbryter. Da hun senere ble medlem av urmenigheten i Jerusalem, måtte hun sikkert ha tid for å forstå det kristne evangeliet. Men det som står fast, er at hun, et alminnelig menneske, kunne gjøre den store tjenesten å bli Herrens mor. I hennes lovsang står det «alle slekter skal prise meg salig». Vi kan aldri forstå fullt ut det store under at Gud ble menneske i Jesus- Men det er ingen tilfeldighet at jomfru Maria blir nevnt i den trosbekjennelsen som stadig leses i kirker over hele verden.
