Apg 9,1-19
Saulus raste fremdeles mot Herrens disipler og truet dem på livet. Han gikk til øverstepresten og ba om brev til synagogene i Damaskus for å kunne finne dem som hørte til Veien, både menn og kvinner, og føre dem i lenker til Jerusalem. Underveis, da han nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham. Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» «Hvem er du, Herre?» spurte Saul. Og svaret lød: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg nå og gå inn i byen. Der vil noen si deg hva du skal gjøre.» Mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen. Saulus reiste seg og åpnet øynene, men han kunne ikke se. Så de tok ham i hånden og leide ham inn til Damaskus. I tre dager var han uten syn, og han verken spiste eller drakk.
I Damaskus bodde en disippel som het Ananias. I et syn sa Herren til ham: «Ananias!» Han svarte: «Her er jeg, Herre.» Og Herren sa: «Gå bort i den gaten som kalles Den rette, og i huset til Judas skal du spørre etter Saulus fra Tarsos. For se, han ber. Og han har hatt et syn og sett en mann som heter Ananias komme og legge hendene på ham, så han får synet igjen.» Men Ananias svarte: «Herre, jeg har hørt mange fortelle om denne mannen og alt det onde han har gjort mot dine hellige i Jerusalem. Og nå er han her med fullmakt fra overprestene for å legge i lenker alle som påkaller ditt navn.» Men Herren sa til ham: «Gå! For jeg har utvalgt ham som mitt redskap til å bære mitt navn fram for hedningfolk og konger og for Israels folk. Og jeg skal vise ham alt han må lide for mitt navns skyld.» Da gikk Ananias, og han kom inn i huset, la hendene på ham og sa: «Saul, min bror! Herren selv, Jesus som viste seg for deg på veien hit, han har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den hellige ånd.» Straks var det som om skjell falt fra øynene hans, og han kunne se. Han sto opp og ble døpt. Så spiste han og kom til krefter.
Han ble noen dager hos disiplene i Damaskus,
Denne søndag er det aposteldagen, og i år er teksten for dagen den spennende beretning om Paulus omvendelse. Det er en dramatisk historie med veldige følger for Paulus. Fra å være jødisk lovlærd på rask vei oppover karrierestigen blir han satt på et helt nytt spor som Jesu disippel. Og det er så langt fra en karrierestige som det mye hellere er å bli en utstøtt og foraktet, noe den videre beretning om ham tydelig bekrefter og som han selv stadfester i sin «lidelseshistorie» i 2 Kor 11,24-33.
Veien ble i sannhet annerledes enn det han hadde tenkt med veldige følger ikke bare for ham, men like mye for hele den kristne kirke. I Ef 3,2-8 vitner Paulus om sitt kall som hedningenes apostel, altså apostel for alle ikke-jøder. Han er betrodd å være den som fører evangeliet over fra jøde til ikke-jøde slik at alle folkeslag og alle mennesker kan få høre det. Det betyr at han også er vår apostel.
Hva betyr det? I følge Det nye testamente at det ordet Paulus taler og skriver er Guds ord. Han er betrodd oppgaven som utsending med fullmakt, ambassadør om du vil. Han taler på sin Herres vegne det denne gir ham å forkynne. Derfor understreker han stadig at han er apostel. Å høre hans ord er å lytte til Gud selv. Han forkynner det evangelium som er en Guds kraft til frelse for enhver som tror.
Ikke sjelden hører man noen si: «Ja, men det er jo bare Paulus.» Fortsatt utsettes han for forakt og avvisning. Intet kan være mer misforstått. Apostlene er kirkens grunnvoll. Det er deres ord som formidler Jesus til oss, enten det er evangeliene eller brevene i Det nye testamente det er tale om. Pass derfor på at du ikke avviser dette ordet. Da kan det vise seg at det er Jesus selv du har avvist.
