Kol 1,24-29
Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og det som ennå mangler i Kristi lidelser, det utfyller jeg med min egen kropp; jeg lider for hans kropp, som er kirken. Jeg er blitt en tjener for kirken i kraft av den forvalteroppgaven Gud har gitt meg hos dere: å fullføre tjenesten med Guds ord, det mysteriet som har vært skjult gjennom alle tider og for alle slekter, men som nå er blitt åpenbart for hans hellige. Gud ville kunngjøre for dem hvor rikt og herlig dette mysteriet er for folkeslagene: Kristus er blant dere, håpet om herligheten! Det er ham vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus. For å nå dette målet arbeider og kjemper jeg i hans kraft, den som virker i meg med styrke.
Det er noe forjettende over dette: ”Fram til modenhet i Kristus”. Mange blant oss ser seg tilbake når de snakker om troen, det handler om barnetro. Ikke noe kritikk av den, det vi fikk med oss som barn setter spor, på godt og vondt. Men troen på Gud kan ikke forbli som den en gang var. Troen på Gud må følge oss gjennom livets gode og vanskelige dager, og modnes.
Modenhet i Kristus, det handler vel mer om et personlig forhold enn å forstå så mye, eller kunne så mye. Forholdet til Kristus er et mysterium som ikke kan læres, det må åpenbares. Og det skjer når Jesus forkynnes, når det rettledes og undervises i den fulle visdom. Kanskje er det betimelig å minne prester og predikanter om dette oppdraget? Det som begynte med Paulus og de andre apostlene, og som skal føres videre av vår tids forkynnere.
”Kristus blant dere, håpet om herligheten”. Det er meldingen fra Guds evangelium til menneskene. Kristus er blant oss, han kommer oss i møte når vi samles i hans navn, og berører oss gjennom Gudsordet i Bibelen, gjennom vannet i dåpen, og gjennom brødet og vinen i nattverden. Der blir vi fornyet i våre liv og vår tro, der legger vi av oss det gamle mennesket og kler oss i det nye, som Paulus skriver om lengre ut i Kolosserbrevet. Og når dette gjentas, dag for dag, uke for uke, år og for år, da modnes vi i Kristus.
Da vil hele livet etter hvert bli et liv i Kristus, og vi finner Kristus i de menneskene vi møter, særlig i dem som lider, de som sulter, er syke, på flukt, sitter i fengsel, for å nevne noen av dem Jesus sier han finnes blant. Modenheten i Kristus leder oss både innover mot ham, men også utover til menneskene. Paulus lever også i denne doble bevegelsen. Det koster, det er forbundet med motstand både innenfra og utenfra, men slik må det være, for den som er grepet av Kristus.
Håpet om herlighet gir retningen for livet i modning. Livet i Kristus er et liv på vei mot nyskapingen av himmel og jord. Håpet knytter seg han som har seiret over dødens makt, og som vil dele seieren med oss. Derfor er det håp i håpløsheten, lys i mørket, trøst i sorgen, tålmodighet i trengsler, ja endog, som Paulus skriver, glede i lidelsen.
