Joh 11,1-5.33-38
En mann som het Lasarus, var blitt syk. Han var fra Betania, landsbyen der Maria og hennes søster Marta bodde. Det var Maria som salvet Herren med fin salve og tørket føttene hans med håret sitt. Lasarus, som lå syk, var hennes bror. Søstrene sendte bud til Jesus og sa: «Herre, han som du er så glad i, er syk.» Da Jesus fikk høre det, sa han: «Denne sykdommen fører ikke til døden, men er til Guds ære. For ved den skal Guds Sønn bli herliggjort.» Jesus var glad i Marta og hennes søster og Lasarus.
Da Jesus så at både hun og alle jødene som fulgte henne, gråt, ble han opprørt og rystet i sitt innerste, og han sa: «Hvor har dere lagt ham?» «Herre, kom og se», sa de. Jesus gråt. «Se hvor glad han var i ham», sa jødene. Men noen av dem sa: «Kunne ikke han som åpnet øynene på den blinde, også ha hindret at denne mannen døde?» Jesus ble igjen opprørt og gikk bort til graven. Det var en hule, og det lå en stein foran åpningen.
En god del kirker og menigheter arrangerer minnegudstjenester i forbindelse med Allehelgen. I de nye tekstrekkene har vi fått egne tekster til slike minnegudstjenester. Derfor kommer det nå to ulike tekstkommentarer til den første søndagen i november.
Prekenteksten dette året er utdrag fra den dramatiske og innholdsrike fortellingen om Lasarus’ død og Jesu oppvekkelse av den døde. Teksten på minnedagen fokuserer ikke på Jesu makt over døden, men snarere på at Jesus også rammes av dødens tunge slag. Han opprøres med de sørgende og gråter med de gråtende, og bak dette ser evangelisten og vennene Jesu kjærlighet: ”Se hvor glad han var i ham”.
Jesus gråt. Bibelens korteste vers, og samtidig så innholdsrikt. I boka ”Dyrebare døgn” skriver presten og forfatteren Eyvind Skeie:
”Og noen rakte meg et bilde
mens de sa:
Dette er din Gud.
Jeg så på bildet og svarte:
Men han gråter
og hans sjel er rystet inntil døden.
Hvorfor skal jeg ha en Gud
som feller tårer
og hvorfor skal han skjelve
som et menneske
foran graven,
hvis han er
den du sier
at han er?
”Først når du ser ham,
slik som han er nå,
med gråt og tårer,
da skal du forstå.””
Jesus deler vår protest og vår smerte over døden. Når vi minnes våre kjære og kjenner på sorg og savn, da er Jesus også ved vår side. Han gråter sammen med oss. Slik han gråt ved graven til Lasarus. Vi tror på en Gud som gråter.
En Gud som gråter, men som også har gått opp veien gjennom død til liv for oss. Derfor ender fortellingen om Lasarus’ død og grav på en forunderlig og uventet måte, og vi bekjenner stadig, i tårer og med håp, ved gravkanten: ”Av jorden skal du igjen oppstå.”
