Bots og bønnedag.

Luk 13,22-30

På reisen til Jerusalem dro Jesus fra by til by og fra landsby til landsby og underviste.
Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem:  «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det.  Når husherren først har reist seg og lukket døren og dere blir stående utenfor og banker på og sier: ‘Herre, lukk opp for oss’, da skal han svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra.’ Da vil dere si: ‘Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre.’  Men han skal svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett!’  Der skal dere gråte og skjære tenner når dere ser Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike mens dere selv blir kastet utenfor.  Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike.  Da skal noen som er de siste, bli de første, og noen som er de første, bli de siste.»

Luk 13,22-30

Er det få som blir frelst???

Jesus skildrer de som må stå utenfor det som hører himmelen til.

Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! – skal komme inn i himmelriket.

På dommens dag vil ikke himmelporten bli åpnet for alle.

Ingen har en selvfølgelig rett til Guds rike. Det hjelper lite med krav eller for den saks skyld godsnakk på dommens dag. Tradisjon eller folketilhørighet hjelper heller ikke noe. Masse aktivitet og andre gode ting er ikke godt nok.

I stedet for å regne det som en selvfølgelig rett til Guds rike gjelder det å kjempe for å komme inn gjennom den trange dør. Utkjempe en livsavgjørende kamp.

Kampen for å komme til himmelen handler om å legge av seg alt det vi innbilder oss vi må ha med oss for å bli godtatt. Det handler om å komme til Jesus uten garantier og ytre sikkerhet.

Himmeldøra er så trang at har vi med oss noen gode gjerninger eller mennesker som vil gå god for oss, så vil vi ikke klare å gå gjennom døra. Vi må til og med legge fra oss alle syndene. Har vi de som vedheng så blir det ikke plass til dem. Det eneste det er plass til er deg alene.

Ved porten til Guds rike er det noen som snur på køen. De siste blir de første og de første de siste. Bare de som er små kommer inn. De som tar i mot Guds rike som et lite barn. Som med en barnlig tillit tror at Jesus elsker oss så høyt at han har sonet alle våre synder. Det er nok og det holder.

I troen på Jesus blir jeg ikke avvist. Han tar meg med i sitt himmelske selskap med gode retter og himmelsk drikke. Det kommer til å bli en dag som overgår alt og som vi bare kan glede oss til.