Spørsmål:
Hei!
Er det den sykes tro, eller den som ber for (har helbredelsen nådegave) sin tro, det kommer an på om helbredelse vil skje? Kan dere være slik at om det er synd i den sykes liv, så kan helbredelse hindres?
Jente 49
Svar:
Hei Jente 49!
Først må det være klart at det er Gud som helbreder. Når evangelistene forteller om Jesu hebredelser, kaller de det tegn på at han er Guds Sønn og at han handler på Faderens vegne. Derfor kan ikke vi mennesker kommandere Gud eller forlange helbredelse. Ikke alle som det blir bedt for til helbredelse, blir friske. Se 2.Tim 4,20! Det er Gud som bestemmer. Det du spør om er hvilken rolle troen har når det gjelder helbredelse, om det er troen til den som ber eller den som det blir bedt for.
Troen på helbredelse er ikke den samme som den frelsende tro. Men det er en viktig likhet. For å bli frelst, må vi tro. Men troen er ikke en prestasjon. Den er en gave en får når Guds ord får virke på oss. Den beste definisjon på tro, er tillit. Denne tillit skapes av Gud som vi tror på og som gjør at vi mottar frelsens gave. Det motsatte er vantro som avviser frelsen.
Også tro er nødvendig for helbredelse. Det er tillit til at Gud kan helbrede, og at en derfor kommer til ham i tro til Guds kraft. Men det står ingen steder at det er troens styrke som betyr noe, så det er ikke vår evne til å tro sterkt som gir utslaget. Det er vantroen som hindrer Gud i å gjøre frisk. Se Mark 6,5! Troen på helbredelse er sterk nok om det fører til at vi har frimodighet til å be for andre så de kan bli friske, og at vi når vi er syke, ber om slik forbønn. Slik sett er det både troen til den som ber og troen til den som det blir bedt for, som teller.
Så står det i 1.Kor 12,28-30 om nådegaven til å helbredet som noen i menigheten kan ha. Det er en gave og tjeneste som enkelte ved Ånden er utrustet med. Nå betyr ikke det at de som ikke har fått denne spesielle gaven, ikke kan be for syke. Det kan alle i tillit til Guds kraft og hans omsorg for oss. I Jak 5,14-14 oppfordres de som er syke til å tilkalle menighetens ledere så de kan bli salvet og bedt for. Salving er at en med salve tegner korsets tegn på panna til den syke som et ytre uttrykk for Guds berøring. I den sammenheng nevnes det du til slutt spør om. Før en ber om helbredelse, blir den syke spurt om det er noe uoppgjorte synder han/hun ønsker å bekjenne. Dette viser sammenhengen mellom frelsende tro og tro på helbredelse.
Men det betyr ikke at grunnen til at en ikke blir helbredet, er at det er noe syndig i ens liv. Det betyr heller ikke at sykdom er et resultat av enkelte synder en har gjort. Det er det ikke grunnlag for å hevde ut fra Guds ord, og det er tragisk at en slik forkynnelse fins i noen sammenhenger. I tillit til godhet og kjærlighet til oss skal vi få komme til ham med alt, også med bønn om helbredelse. Så skal vi få stole på at uansett hva svaret blir, er vi i Guds hender. Han vet hva som er det beste for oss her i tiden og med tanke på evigheten.
Vennlig hilsen
Anfin Skaaheim
