Joh 5,31-36 {VITNESBYRDENE OM JESUS}
Vitner jeg om meg selv, da er mitt vitnesbyrd ikke gyldig. Men det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at hans vitnesbyrd om meg er sant. Dere sendte bud til Johannes, og han vitnet for sannheten. Jeg tar ikke imot noe vitnesbyrd fra et menneske, men jeg sier dette for at dere skal bli frelst. Johannes var et brennende og skinnende lys, og for en stund ville dere glede dere i lyset fra ham. Men jeg har et sterkere vitnesbyrd enn det Johannes gav: de gjerninger Faderen har gitt meg å fullføre. De gjerninger jeg gjør, vitner om at Faderen har sendt meg.
På Facebook har vi lettere for å lese de innleggene som har flest «likes». På Youtube trykker heller vi på filmer som har mange tusener eller millioner av treff i stedet for de som har bare noen få. Når vi skal kjøpe et produkt på internett er det blitt mer vanlig å lese produktanmeldelser av kunder. Har et produkt fått mye skryt av mange, kjøper vi det lett.
Når Jesus snakker om å «vitne om meg selv», handler det om noe av det sammen. Det greske ordet for vitnesbyrd er «martyrion», og kan bety rykte. Slik kan det Jesus snakker om bety å tale vel om seg selv, eller skryte av seg selv. Gjør man de, sier Jesus, teller det ikke. Det skjønner vi alle. Det fungerer ikke verken på Internett eller ansikt til ansikt.
Nå var det faktisk en annen som skrøt eller vitnet om Jesus. Han skulle slippe å gjøre det selv. Alle kjente til døperen Johannes på den tiden. Mange hadde til og med tenkt at det var han som var den store profeten eller Messias som skulle komme. Men han vitnet om Jesus – Guds lam som bærer verden synd. Og at «Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet,…» (Joh 3,36).
Derfor nevner Jesus Johannes, for han ønsker at alle skal bli frelst. Johannes var tydelig i sitt vitnesbyrd om Jesus. Anbefalingen hans fikk betydning for flere som «kjøpte» Jesus som messias.
Likevel er det ikke anbefalingen fra mennesker som er det viktigste når det gjelder å komme til tro. Jovisst bruker Herren oss til å vitne om og skryte av Jesus. Likevel vil han her understreke at det er ikke våre, men HANS gjerninger som er det tydeligste vitnesbyrdet om at Han er sendt fra Faderen – at han er Guds Sønn. Her er det først og fremst snakk om hans død og hans oppstandelse som de helt sentrale gjerninger. Men også det at han gjennom dette er til stede i hvert enkelt sitt liv som ønsker å kjenne han og ta imot ham.
For deg som har tatt imot ham, eller ønsker å gjøre det i denne adventstiden, kan dere glede dere i et strålende lys, uten sidestykke, som lyser i mørket. Dette er et lys som selv ikke døden kan slukke, men heller må vike for. Da er vi selv også blitt lys for andre.
1 Joh 5,10-11 Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i seg. Men den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, fordi han ikke har trodd Guds eget vitnesbyrd om sin Sønn. 11 Og dette er vitnesbyrdet: Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn.
