2 søndag i treenighetstiden – 2.06.2024
Johannes 3,26–30
De gikk til Johannes og sa til ham: «Rabbi, han som var sammen med deg på den andre siden av Jordan, og som du vitnet om, han døper nå, og alle går til ham.» Johannes svarte: «Et menneske kan ikke få noe uten at det blir gitt ham fra himmelen. Dere er selv mine vitner på at jeg sa: Jeg er ikke Den salvede, men jeg er sendt i forveien for ham. Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg stort over å høre brudgommens stemme. Denne gleden er nå blitt min, helt og fullt. Han skal vokse, jeg skal avta.
Å gå et skritt til siden slik at Jesus slipper inn
Har du noen gang stått i en vekkelse, som det heter? Altså ikke bare hørt om den eller sett at mange mennesker kommer til tro. Men vært en del av den!
Israelsfolket hadde opplevd flere vekkelser gjennom historien. En vekkelse brøt ut da Elia utfordret Ba’al profetene på Karmel. Og da de fant 5.Mosebok i templet og prestene underviste ut fra denne så hele folket gråt og omvendte seg, brøt det ut vekkelse. Men vekkelsen rundt døperen Johannes tiltrakk seg folk fra hele landet og var uten sidestykke. Med stor forventning til Herrens komme døpte store folkemengder seg i Jordanelven, omvendte seg og fikk syndenes tilgivelse. Mange ville kalle seg disipler av Johannes.
Så kom Jesus. Og Johannes døpte Jesus, pekte på ham og vitnet: “Se der, Guds lam som bærer verdens synd!”
Johannes sine disipler så med gru at vekkelsen de hadde stått i dabbet av. Eller forflyttet seg bort fra Johannes og til Jesus. En slik uro kan vi kjenne oss igjen i når vi opplever endring i ulike former.
Men Johannes visste hvem Jesus var og er. Han visste at hvis han stilte seg i veien for menneskers vei til Jesus, ville hele hans arbeid – ja, hele vekkelsen han hadde fått vært del i, blitt forgjeves. For hele målet med vekkelsen var å bane vei for Jesus. Eller bane veien for mennesker inn til Jesus.
Johannes gledet seg over det han ble vitne til. Etter hans oppfatning var det som skjedde et bevis på at han hadde lyktes med sitt oppdrag. Jesus skal vokse, Johannes skal avta. Jesus er målet for all vekkelse, enten det er mange som kommer til tro på en gang, eller noen få.
Når vi har gjort vårt arbeid for å bane veien inn til Jesus, enten det er for våre barn, venner eller folk vi møter på gaten, så er det vårt ansvar å tre til side slik at Jesus selv slipper inn i hjerte og sinn.
“Og når ordets nøkler åpner, en lukket hjertegrind. Går vi et skritt til siden slik at Jesus slipper inn”. (Fra Der det nye livet lever av Vidar Kristensen)
