Treenighetssøndag – 26.05.2024
Luk 10,21-24
Hvem Sønnen er
I stund jublet han i Den hellige ånd og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. Ja, Far, for dette var din gode vilje. Alt har min Far overgitt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er, unntatt Faderen, og ingen vet hvem Faderen er, unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.» Da de var alene, vendte han seg til disiplene og sa: «Salige er de øynene som ser det dere ser! For jeg sier dere: Mange profeter og konger ville gjerne se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.»
Skjult for vise – åpenbart for umyndige.
Hva er det Jesus fryder seg over her?
Ingen kjenner oss mennesker bedre enn Jesus. Han vet om vår sterke trang
til å ha forstand på alt – innsikt i alt, ikke minst i hvordan vi skal arve evig liv.
Og mye menneskelig kløkt og visdom er brukt for å ’knekke den koden’.
I Mt.18;3 sier Jesus: «Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer
dere slett ikke inn i himlenes rike.»
Hvis vi tenker på et lite spebarn, så er det vel få skapninger som er så
hjelpeløse som dem. Må ha hjelp til alt! De som Jesus priser salige,
sammenligner han altså med dem. Underlig.
Om vi er villig til å ta innover oss hvor dypt og totalt syndefallet er, så kan
det gå opp for oss hvor ute av stand vi er til å komme inn i himlenes rike.
Menneskelig visdom og forstand strekker ikke til i forhold til å innse dette.
Mange som har blitt hjulpet av Evangeliesenteret har kommet så langt ned
at alt var håpløst. Nøden var total. Der – midt i deres hjelpeløshet – fikk de
se at Jesus kunne hjelpe og frelse nettopp slike som dem!
Dog er ikke Jesu poeng her at vi må skeie ut og synde hemningsløst for å
oppdage at vi trenger hans frelse.
Men vi trenger å bli klar over vår sanne stilling overfor den tre ganger hellige
Gud! Rosenius sier: «Å, hvor mye godt det kommer ut av at synden blir
stor!» Han tar da utgangspunkt i Rom.5;20, der det står: Loven kom til for at
synden skulle bli stor!». Det står ikke: Loven kom til for at vi skulle synde
stort, eller gjøre store synder. Nei, det står at synden skulle bli STOR.
Kanskje kan en hendelse som skjedde anslagsvis bortimot 100 år siden
illustrere dette for oss.
En mann som lå på dødsleiet sendte bud på presten. Han fortalte da at som
liten gutt hadde han vært et ærend hos landhandleren. Der fikk han se at det
lå en 25-øring på disken. Den tok han. Siden kom han seg aldri til å levere
den tilbake. Nå var hele livet gått og landhandleren var for lengst død. Så i
sin nød spurte han presten: «Tror du Gud kan tilgi at jeg tok den 25-
øringen?» Da var det stort for presten å kunne svare bekreftende på det og
tilsi den døende mannen syndenes forlatelse for Jesu skyld. Synden var blitt
STOR for denne mannen. Men det står noe mer i Rom.5;20: «Der synden ble
stor, ble nåden ENDA STØRRE.»
Så det herlige er at nåden dekker over syndene uansett hvor store vi synes
de er.
Jeg tror det er dette Jesus fryder seg over å kunne meddele til alle som «er
umyndige». Det er de som innser at de er hjelpeløse syndere som er ute av
stand til å frelse seg selv, og som midt i denne sin nød griper tak i Hans
frelserhånd.
