Kristi forklarelsesdag – 4.02.2024
Mark 9,2-13
Disiplene får se Jesu herlighet
Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble han forvandlet for øynene på dem, og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite. Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» Han visste ikke hva han skulle si, for de ble grepet av stor frykt. Da kom det en sky og skygget over dem, og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!» Og med ett, da de så seg omkring, så de ingen annen enn Jesus; bare han var hos dem. På veien ned fra fjellet påla han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde. De tok til seg dette ordet, og de diskuterte seg imellom hva det er å stå opp fra de døde. Og de spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia først må komme?» Han svarte: «Elia kommer først og setter alt i rette stand. Men hvordan kan det da stå skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet? Jo, jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de gjorde med ham som de ville, slik det står skrevet om ham.»
Hvem er han? Det har nok blitt et større og større spørsmål for disiplene etter som tiden gikk. De hadde allerede opplevd de merkeligste ting. Hvem er han? Slik spurte de hverandre etter at Jesus hadde stillet stormen. De var helt ute av seg av forundring, da han kom til dem på vannet. Folk var også overveldet og forundret, «han får døve til å høre og stumme til å tale». Etter brødunderet var folk igjen overveldet. Likevel må Jesus si etter at han har hatt en «oppklaringssamtale» med disiplene nettopp angående brødunderet: «forstår dere ennå ikke?». Peter kommer likevel med en sterk bekjennelse, «Du er Messias». Men hva slags Messias? Forstår vi?
Opplevelsen på det «høye fjellet» har nok vært et aldri så lite veiskille og en øyeåpner. Alle de tre første evangeliene har med denne beretningen. Dessuten er den en meget viktig trospilar i 2. Peters brev. Det var ikke myter, altså åndelige sannheter, men som likevel ikke trenger å ha skjedd, nei, «vi var øyenvitner og så! Vi hørte selv denne røsten fra himmelen».
Apostolisk tro har med virkelighet å gjøre, ikke tanker, meninger og tradisjoner først og fremst. Det er dette som blir drivkraften i misjonen, og senere for martyriet, «vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt».
Hva så de, og hva forsto de?
Det er som om Jesus for et øyeblikk ikke gir avkall på sin menneskelighet. Han er fortsatt Jesus, men gjennomstråles av et indre lys. «ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite». Og plutselig er de to store representanten for Loven og Profetene der, Moses og Elia. Også her, som ved de mirakler som Jesus tidligere hadde gjort, og som ved mange andre gudsåpenbaringer både i GT og NT, så fylles menneskene av frykt. En blir så liten i dette lyset. Johannes skulle oppleve det en gang til, på Patmos. «Da jeg så ham falt jeg som død ned for føttene hans» Helt avgjørende for tolkningen av det de opplevde var røsten fra himmelen. Her er mer en lovens mann, her er mer en profetene, her er Sønnen. Hør ham! Han er døren til Guds rike, ikke moralen, ikke religiøsiteten og de åndelige opplevelser, men sønnen, Jesus. Når kirken får se dette, får den et budskap om omvendelse, frihet og håp. For det er ingen andre veier, dører eller regler, bare Jesus. «Det finnes ingen andre», sier Peter til Israels høye råd.
På veien ned fra fjellet får disiplene behov for å stokke kortene, finne en linje i systemet. Elia? Stå opp fra de døde? Skal Messias bli foraktet og lide? Hva slags Messias er han? Hva i all verden er det da Elia skal sette i rette stand? Jo, Elia har allerede gjort sin forberedende gjerning. Det var døperen Johannes. Nå er han tatt av dage. Slik vil det også gå med etterfølgeren. Men en lidende Messias sprengte alle deres forestillinger og hva de hadde lært. Men de skulle forstå det en gang. En av dem som var der, Johannes, skriver siden: «Gud elsket oss, og gav sin Sønn til soning for våre synder». Jesus gav avkall på sin herlighet, for at vi en dag skulle få være der han er.
