Når sommeren nærmer seg, har det de tre siste årene vært tid for å skrive ned tanker som har kommet det siste året, og dette har igjen formet seg til sommerord for dere. Samtidig har det blitt en slags oppsummering for meg selv om hva som har berørt meg mest i forrige år. Litt den samme følelsen som ofte kommer ved nyttårstider. Tidligere sommerord har knyttet seg til detaljer ved min drivhusinteresse og i fjor dreiet det seg om de store begivenhetene vi møter i livet. Ja, egentlig livets syklus. Jeg avsluttet i fjor med å skrive litt om min svigermor sin død og i år vil jeg begynne med å skrive litt rundt min mors død.
To kjære mødre som døde i mai og desember i 2022. Ved begges bortgang ble «Deilig er jorden» en viktig salme for meg. Siden mammas begravelse var like før jul var det naturlig å ha den med der. Den ble framført av min bror og min nydelige niese. Det forsterket også betydningen av «slekters gang». I ettertid har i tillegg strofen «…tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang» fått stor betydning for meg. Oldebarna til de to gamle sørger for at slekten går videre. Når de største på 5 og snart 7 år prater om Jesus og hvordan de har han med i hverdagen sin, vitner det også om at de bringer troen på Jesus inn i nye slekter. Sjelens glade pilgrimsgang og -sang tas inn i slektens videre liv. Det betyr alt for meg.
Sang: «Deilig er jorden».
La oss i dag be for yngre generasjoner og at deres hjerter blir bevart i troen på Jesus Kristus.
Mvh
Monica Breivoll
