I Johannes 3, 17 står det at Gud sendte Jesus, ikke for å dømme verden, men for å frelse den. Dette demonstrerer han i historien om kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd.
Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De førte henne fram og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?» Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren. (Johannes 8, 3-6)
Hva skriver Jesus i sanden? Syndene til de religiøse lederne? Skrev han noe til kvinnen? Gjorde han slik som dommeren i det romerske rettssystemet; skrive ned dommen før den muntlige fremførelsen? Vi vet ikke og det blir derfor bare spekulasjoner. Men vi vet hva Jesus sa.
Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. (Johannes 8, 7-9a)
Ingen av dem var uten synd. Eller, det var én der som var uten synd: Jesus. Sånn sett kunne han steinet henne, men han gjorde det ikke. Synd må jo straffes, men straffen tok Jesus på seg selv på korset.
Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham. Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!» (Johannes 8, 9b-11)
Jesus møter denne kvinnen som et menneske, med omsorg og tilgivelse. Han sier derimot ikke at det hun gjorde var greit, og kaller det for det det er: synd. Men i møte med Jesu nåde skapes en lengsel i oss etter omvendelse. Jeg har snakket med mennesker som har følt seg skitne, skyldige og mindreverdige, men som etter å ha lest denne historien har fått en åpenbaring av Guds store nåde. For dem som er i Kristus er det ingen fordømmelse, og når han frigjør oss, blir vi virkelig fri.
Vennlig hilsen Silje Dammann
