1 Søndag i fastetiden – 26.02.2023
Matt 4,1-11
Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten. Da kom fristeren til ham og sa: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!» Jesus svarte: «Det står skrevet:
Mennesket lever ikke av brød alene,
men av hvert ord som kommer fra Guds munn.»
Da tok djevelen ham med til den hellige byen, stilte ham ytterst på tempelmuren og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet:
Han skal gi englene sine befaling om deg.
Og:
De skal bære deg på hendene
så du ikke støter foten mot noen stein.»
Men Jesus sa til ham: «Det står også skrevet:
Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»
Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa: «Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.» Da sa Jesus til ham: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet:
Herren din Gud skal du tilbe,
og ham alene skal du tjene.»
Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.
Sett i lys av NT ser vi Djevelen under overflaten også i GT. Men i klartekst er det lite GT beretter om Djevelen. I NT er det annerledes, der opptrer Djevelen fra første stund. Bibelen levner oss samlet sett ingen tvil, den demoniske og djevelske virkelighet er her. Vår tilværelse går ikke opp i en samlet, harmonisk bakenforliggende åndelig virkelighet. Nei, her er godt og ondt, lys og mørke. Her er krig, ikke harmoni.
Johannes Åpenbaring tolker Herodes sitt framstøt for å drepe Jesubarnet som Djevelens konsept. Det er som om Djevelen vet at nå går verden og han selv inn i en ny æra, og hans tid heretter er kort.
Jesus «møter» Djevelen mange ganger i løpet av sin tjeneste. Her, i ildprøven ved begynnelsen av sitt virke. Siden i møtet med de mange besatte. I folkets krav om å gjøre ham til konge. I sin disippel Peters velmenende ord om at kors og død ikke må skje ham. I Djevelens krav om å få sikte disiplenes tro som hvete. I han som forrådte ham. Tildragelsen rundt korsdøden kaller Jesus for «mørkets time og mørkets makt».
Djevelen bærer mange navn, fristeren, løgnens far, lysets engel, den brølende løve, den gamle slange, anklageren, denne verdens gud/fyrste. Alle navnene sier oss noe om at han spiller på mange strenger, har flere masker. Hans opprinnelse får vi vite lite om. Men alt er skapt av Gud, ved Sønnen, også alle makter og myndigheter i himmelrommet. Opprinnelig var det godt. Så på ett eller annet tidspunkt må noe ha gått galt. Jeg tenker meg at fristelsen og fallet for denne lysets engel skimter vi her i Jesu fristelser og i den første Adams fristelse, nemlig å bli Gud lik. Eie verden, menneskene, og bli tilbedt.
Her ligger også våre fristelser på lur. Vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot ondskapens åndehær i himmelrommet, sier Paulus i Efeserbrevet 6. Et snedig trekk av lysets engel er å innbille den sekulære verden at han bare er en gammel forestilling, ingen virkelighet.
Det siste Jesus har hørt før han går ut i ødemarken er dette: Dette er min Sønn den elskede. Det lød ved hans dåp. Dette var Jesu grunnvoll og identitet: Ingen kjenner Faderen uten Sønnen, heller kjenner ikke noen Sønnen uten Faderen.
Her setter Fristeren inn. Fristelsene er «Guds Sønn fristelser». Er du Guds Sønn? Er du litt i tvil? Du ser jo ut som alle andre, blir sulten som alle andre. Nå må du bevise hvem du er. Men Jesus trenger ikke å bevise noe som helst. Han vet hvem han er. Han går ikke inn på Djevelens premisser en gang, og svarer Djevelen som et menneske. Slik ethvert menneske bør svare: Noe er viktigere enn de legemlige behov. Vår livstråd er ikke betinget av alt vi har og kan skaffe oss, samme hvor forståelig og rettferdig det er. Vårt liv henger på Gud, ham alene. Det samme lærer Jesus i klartekst i Bergprekenen. Ja, uten mat dør vi, men uten Gud og hans ord dør vi i dobbel forstand. Gud vet hva vi trenger. Men Gud først og Gud sist, noe annet er blindhet. Gud er vår Gud, og vi må vite det og leve i det. Her seirer Jesus på våre alles vegne. Endelig et menneske som har sett det, og som lever i det.
Den andre fristelsen er også en «Guds Sønn fristelse». Vis at du har makt, vis at du er Guds yndling. Vis at skaperverks krefter og lover står til din disposisjon. Igjen en fristelse som utfordrer Jesu identitet. Men Jesus vet hvem han er, og trenger ingen beviser for sin Fars kjærlighet. Og ingen svarer han slik vi burde ha svart. I alt vårt ønske om å vise vår tro og vår åndelighet, aldri sette Gud på prøve.
I den tredje fristelsen opptrer ikke lenger Djevelen som lysets engel. Til nå har Djevelen listig nok sitert Guds Ord. Så utspekulert.
Men nå er han løgnens far. Samtidig kastes masken fullstendig. Verden og dens herligheter har aldri vært hans. Alt er Guds. Derfor kan Djevelen heller aldri gi det til noen. Hans hensikt lyder utilslørt, tilbe meg. Dette er Djevelens mål, bli som Gud. Men mennesket Jesus svare slik alle serafer, alle engler og alle Adams barn bør svare. Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. Det er bare en som er tilværelsens sentrum, bare en som har skapt alt. Og alt er skapt ved ham og for ham og til ham. I ham er det at alt lever, ånder og er til. Da er det bare en ting som virkelig er rett: Herren din Gud skal du tilbe og ham alene skal du tjene.
Da forlot Djevelen ham for en tid. Og englene kom og tjente ham.
For en tid, NT forteller oss at Jesus er prøvet i alt, men uten synd. Selv sier Jesus at hans mat er å gjøre Hans vilje som har sendt ham.
Alt dette gjør ham til den som avslører og seirer over mørket, gjør ham til det lyteløse lammet. Det lyteløse offerlammet.
I den korsfestede Kristus, Guds Sønn i sin største avmakt, mister Djevelen sin makt. Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset. Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset. Dette er mysteriet Kristus som lander i Adams falne verden med det nye lysets rike. Verden blir aldri den samme. Lyset flommer inn mørket. Anklageren er fratatt all sin rett. Det handler fra nå av om bare en ting, Jesus. Mysterier Kristus kan sette alle Adams barn i frihet, han har budet den sterke, og kan løse ut i frihet alt hva Djevelen har stjålet.
Hadde Djevelen en gang en tilkjent rett til å opptre hos Gud så har han det ikke lenger. Han er kastet ned, ned, ned. Men han arbeider fortsatt, i vrede og fortvilelse i vår falne verden. Kan han ikke herske, så kan han myrde, stjele og ødelegge. Og jeg tror han har kirken i hovedfokus. Målet er at vi skal miste troen, eller bare ha en tafatt, teoretisk tro. Og dessuten, forblinde de vantros sinn så de ikke ser lyset som stråler fram fra Jesus Kristi ansikt. Det synes som han lykkes i alt for stor grad. Men Johannes, på Patmos, så en skare så stor at ingen, ingen kunne telle den. De hadde vasket sine kjortler hvite i Lammets blod. I blodet fra ham som ikke gav etter for Djevelens løgner. Det ble deres frihet, deres seier.
Og en gang skal Lammet og Dragen, den gamle slange, møtes for siste gang.
For siste gang.
Og Kirken har en skatt, Hans Ord. For det står skrevet: Vandrer vi lyset slik Han selv er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesus Kristi Guds Sønns blod renser for all synd.
«Er verdens fryste vred og vil oss støte ned, han ingenting formår, fordi alt dømt han går, et Guds Ord kan ham binde».
