Kristne er ofte anklaget for å snakke mye om synd. Nå er kanskje ikke dette den verste anklagen å bli utsatt for. Skal man snakke sant og rett om livet, må man snakke om synd. Likevel må man snakke tydelig og rett om den i ulike sammenhenger.
En pastor jeg kjenner hadde en bijobb ved siden av sin pastorgjerning, slik mange pastorer har. En dag han kom inn på lunsjrommet på den andre arbeidsplassen, hørte han til sin forundring at kollegaene diskuterte om hva som var synd og ikke. “Du som er pastor kan fortelle oss hva som er synd”, sa de til ham. “Det finnes bare en synd”, svarte han. “Det er å ikke tro på Jesus.” Den andre svarte: ”Så da har jeg lov til å gjøre det og det og det!” Vennen min parerte: “Tror du på Jesus?” Det ble helt stille på lunsjrommet.”
Vi er alle syndere. Den store forskjellen er troen på Jesus. Tror vi ikke, er vi fortapte syndere. Tror vi på Jesus, er vi tilgitte syndere.
Synden er at de ikke tror på meg. (Joh 16,9)
