I dag ble det ekstra sent før jeg kom i gang. Tror ikke jeg kom meg avgårde fra Ranken før kl 13. Før det hadde jeg sovnet på svaberget, og våknet av en bølge som slo innover land og over meg. Men etter hvert fikk jeg båten på sjøen og padlet mot äplarö, og deretter mot Svedlandet. Videre det smale sundet mellom Varingsö og Nammarö, ut og til nordsiden av löparö, og der er jeg nå. Det viser seg at det er vanskeligere å finne fine overnattingsplasser i den indre skjærgård. Det er mer bebygd, og man vil jo helst ha en plass for seg selv. Men sannelig dukket det ikke opp en kremplass i dag og.
På min rute så jeg plutselig en bitteliten holme et stykke leger ute, og tenkte at det måtte jo være en fantastisk plass å overnatte. Men når jeg kom inntil, så var det ikke så fint. Det var grisete med fugleskitt og kadaver, og det luktet ille, så dette var ikke noe blivende sted. Når jeg kom mot Lôperô, så det ikke så bra ut. Det var mye hytter og bebyggelse, og jeg tenkte at dette ikke er plassen for meg. Men når jeg kom til nordenden, så fant jeg akkurat den fredfylte odden jeg var på jakt etter. Gresset er ikke alltid grønnere på ande siden, og vannet er ikke alltid våtere heller.
Så øyer er som mennesker, et pent ytre trenger ikke bety at det er et pent indre, og motsatt. Med andre ord er det en oppfordring om å se på alle mennesker med Jesu kjærlighet, og ikke et fordømmende blikk.
Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. Joh 15,12
Arild Klevberg
