Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
Luk 24, 5
Hvor skulle de ellers lete? Kvinnene kom for å salve Jesu legeme og på den måten vise ham den siste ære. De visste hvor de skulle lete, og de fant veien til Jesu grav. Der møter de to skikkelser som forteller dem at Jesus har stått opp og at han ikke lenger er blant de døde.
Et så overraskende og ufattelig budskap er det flere måter å reagere på. De fleste ville nok reagere som disse kvinnene. De bøyde seg med ansiktet mot jorden og var helt i villrede. Hvordan skulle de kunne fatte at de var kommet til feil sted når de søkte en død Jesus?
De fleste mennesker reagerer slik når de vil stifte nærmere bekjentskap med Jesus. De ser på ham som en annen historisk person som døde for nesten tp tusen år siden, og som vi bare kan mæte i historiske skrifter. De leter blant de døde. Men der finner de ikke Jesus slik han egentlig er. Den som vil nærme seg den virkelige Jesus, må lete blant de levende.
Å lete etter Jesus blant de levende og finne ham, er noe ganske annet enn å nærme seg en historisk person gjennom historiebøker. Å finne ham blant de levende innebærer et personlig møte, der vi står overfor en som har noe å si til oss i dag, som vil prege vårt liv og som kaller oss til å følge seg. Det var slik kvinnene og disiplene fikk møte ham i dagene som fulgte, og det er slik han møter oss i dag. La oss våge det møtet.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
