Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.
Jes 53, 5
Dette er skrevet mer enn 500 år før Jesus døde på korset. Det er ikke underlig at de i gammeltestamentlig tid lurte på hva dette skulle bety og hvem det her er tale om. Hvem kunne det være som ble såret og knust for andres misgjerninger og overtredelser av Guds bud? Noen tenkte på en av profetene, andre mente det kunne være tale om Israels matyrrolle i historien.
Først med Jesu død ble meningen tydelig. Den gamle profetien sier sterkere enn mange utredninger hva det dreier seg om. Jesu lidelse og død var en direkte følge av menneskers ondskap og svik. Helt konkret var det som skjedde, da den ene etter den andre sviktet og krenket ham. Alle våre verste sider ble avdekket da Jesus ble ført til Golgata.
Evangeliet er at Gud snudde dette til fred og helbredelse. Å snu vår ondskap til noe som skulle tjene Guds kjærlighet, kan bare han gjøre som kom hit ned for å møte oss med frelse. Han steg ned i vår elendighet, og ut av det rekker han oss tilgivelse og fred.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
