Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får se min herlighet, den du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt.
Joh 17, 24
Det er mye vi vil som det ikke blir noe av. Mange av våre ønsker går aldri i oppfyllelse. Ofte er det fordi vi verken har vilje eller kraft til å gjøre det som må til om det skal gå slik vi ønsker.
Den siste kvelden før han ble korsfestet, ba Jesus mens disiplene hørte på. Han ba om at de som Faderen hadde gitt ham, skulle være hos ham. Det gjaldt disiplene og alle dem som siden ved deres vitnesbyrd skulle komme til tro. Han ville så inderlig at disse skulle få del i den herlighet han som Guds Sønn hadde fra evigheten av.
Det var ikke bare et fromt ønske fra Jesu side. Bønnen ble fulgt av handling. Jesus gikk veien til Golgata, og for hvert steg var det som det lød: Jeg vil! Jeg vil! Han presset sin vilje gjennom det som stengte for den, vår synd og syndenes følge, døden. Han satte sin allmakt inn mot det som hindret hans vilje slik at synden mistet sin makt og dødens tak glapp.
Derfor står det ikke på Jesus. Han har uttrykt sin vilje gjennom sin død på korset og vist at han mener alvor. Han vil at vi skal være der han er, og få del i hans himmelske herlighet. Han kom hit fra en herlighet han vil ta oss inn i. Nei, det står ikke på Jesus, men på oss. Han kunne fjerne syndens følger og tvinge døden i kne. Men han tvinger ikke oss. Han deler sin herlighet med dem som frivillig sier ja til det evige samvær med ham.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
