Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tungt til å høre.
Jes 59,1
Hvor langt strekker Guds hånd seg? Det er et spørsmål som angår oss til stadighet. Vi føler oss ofte så langt nede eller så langt borte at vi ikke kan forestille oss at hans hånd når oss. Hva slags bevis har vi for at Herrens hånd ikke er for kort? Det er ikke lett å få øye på den hånden når vi er nede i en bølgedal eller ute på viddene.
Det fins bare ét sikkert vitnesbyrd om at Guds hånd rekker oss: At Jesus kom til jord. Han steg ikke bare ned på vårt nivå, men inn i vår situasjon. Han kom for å møte oss der vi er og ikke der vi burde være. Han kom oss i møte på vår vei bort fra Gud, og han stanset hos oss også når vi bare var opptatt med å få hjelp på det materielle plan. Han ba oss gå sammen med ham selv om vi ikke kunne forstå vitsen med det.
Herrens hånd er lang nok til å nå oss der vi er. Det er denne sannhet vi skal få presentert mange ganger i tiden fram mot påske. Vi trenger å få det gjentatt, for får vi ikke øye på hvorfor Jesus måtte gå veien til Jerusalem for å gi sitt liv for oss, vil vi aldri begripe hva det betyr at hans hånd ikke er for kort til å frelse.
Vi skal få gripe tak i den hånden. Det skjer ved at vi vender oss i bønn til ham om å få del i det han kom for å gjøre for oss. Den bønnen hører han. Like så visst som hans arm er lang nok til å nå oss, like så visst er hans øre åpent og i stand til å høre oss.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
