Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse. Han skal overgis til hedningene og bli hånt og mishandlet og spyttet på, og de skal piske ham og slå ham i hjel. Og den tredje dagen skal han stå opp.» Men de skjønte ikke noe av dette. Meningen var skjult for dem, og de forsto ikke det han sa.
Luk 18,31.34
Da Jesus spurte den blindfødte ved veien om hva han skulle gjøre for ham, visste mannen hva han ville: Han ville bli seende. Og det ble han. Jesus hjalp ham med det han var opptatt av. De som stod omkring, forstod hvor betydningsfullt dette var for mannen, og de lovpriste Gud.
Rett forut for dette samlet Jesus sine disipler og fortalte dem at tiden var inne til å gå opp til Jerusalem. Der skulle det skje som var den egentlige grunnen til at han hadde kommet. Han skulle gi sitt liv for dem, så de kunne få del i det evige liv og himmelsk herlighet.
Svarte de med jubel og takk for at han var villig til å gjøre det største og viktigste for dem? Nei, med tre forskjellige uttrykk forteller Lukas at de ingenting forstod. De skjønte ikke hva det innebar, og de kunne ikke begripe hva det skulle være godt for. Peter prøvde til og med å overtale ham til å la være.
Det merkelige er at de fikk være med ham videre. Det var nemlig ikke første gangen han hadde prøvd å forklare dem hva han var kommet for å gjøre for dem. Likevel gav han dem ikke opp. Selv om de var så utenfor, fikk de bli med ham.
Det samme får vi lov til, uansett om vi forstår lite eller mye. Vi skal få følge ham helt fram til det han ved sin død har åpnet adgangen til. Det nye Jerusalem.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
