Du kan si i ditt hjerte: «Det er min egen kraft og min sterke hånd som har skaffet meg denne rikdommen.»
5 Mos 8, 17
Det sies av og til om folk som har skaffet seg store rikdommer, at de har startet med to tomme hender. De har ikke hatt noen å støtte seg til og har bare seg selv å takke. Et enkelt spørsmål avslører at det ikke er hele sannheten: Hvem har gitt dem hendene som de har skaffet seg rikdom ved?
Det er denne enkle og vanskelige leksa Moses minner Israel om. Han hadde ført dem gjennom ørkenen der de fikk erfare at de var avhengige av Gud for å kunne overleve. Nå skulle de snart inn i det landet Herren hadde lovt dem. Der skulle de slå seg ned, få rikelig med mat og bygge seg fine hus. Faren var at de ble hovmodige og glemte at det var ved Guds hjelp de hadde kommet dit og fått denne rikdommen.
Vi kjenner situasjonen igjen. Det er vanskelig å bevare ydmykheten når vi lykkes og får det slik vi vil. Vi holder på det vi har vunnet som om det er noe vi har all ære for seg selv og kan bruke som det passer oss. Det er Gud som har gitt oss det som gjør det mulig for oss å samle rikdom, om det så bare er to tomme hender.
Glemmer vi det, er det overhengende fare for at vi ender i den totale fattigdom. Den oppstår der vi tror vi kan klare livsvandringen alene. Der kan vi miste alt som er verd å eie, det som gjør det mulig å nå det land Gud har lovet oss, den himmelske herlighet. Derfor trenger vi å lære takknemlighet for hans gaver, og vilje til å ta fra hans hånd den rikdom vi ikke kan klare foruten, hans frelsesgave.
av Anfin Skaaheim (Revidert av Helge Skaaheim) fra boken “Ord for livet”
